Streikebryteri er en ikke-juridisk betegnelse på at ikke-streikende utfører arbeidsoppgaver som er streikerammet. Historisk var streikebryteri oftest knyttet til at arbeidsgiver hentet inn ny arbeidskraft for å utføre streikerammet arbeid.
Ny arbeidskraft
Streikebryteri innebærer å sette en arbeidstaker til å utføre arbeidet til en som er tatt ut i streik. Det kan være innleie av personell, andre ansatte som utfører oppgavene, stor bruk av overtidsarbeid eller omdisponering av ansatte utover det som tilligger stillingen. Uorganiserte og andre arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, har imidlertid en rett og plikt til å utføre sitt arbeid i tråd med sin arbeidsavtale.
Ikke straffbart
Partene kan ha ulike syn på hva som er streikebryteri. Arbeidsgiver ønsker som oftest at driften skal rammes minst mulig, mens fagforeningen ønsker at en streik skal ha størst mulig effekt.
Dersom en fagforening med medlemmer i streik mener at arbeidsgiver bidrar til streikebryteri, er det normalt en dialog mellom partene for å finne frem til en felles forståelse av hvilket arbeid som kan utføres og ikke.
Streikebryteri er ikke lovregulert, og da ikke straffbart i Norge, men det er en sterk moralsk fordømmelse i begrepet. Det er rettspraksis og juridisk teori som har gitt føringer på hva som er streikebryteri.
LES OGSÅ: Hvem har rett til lønnsforhandlinger?
Hvem kan utføre streikerammet arbeid?
Virksomhetens leder kan utføre alt arbeid som ellers utføres i virksomheten. Avdelingsledere kan utføre de arbeidsoppgavene som ligger under deres ansvarsområde. I tillegg kan virksomhetens eier og nærmeste familie utføre arbeid i virksomheten, men styremedlemmer kan for eksempel ikke arbeide i virksomheten, med mindre de har en arbeidende funksjon til vanlig.
