Fleksibilitet i arbeidslivet er et hyppig tema i samfunnsdebatten. En fleksitidsordning betyr at den daglige og ukentlige arbeidstiden som er avtalt i arbeidsavtalen, innenfor gitte rammer, kan arbeides når den ansatte selv ønsker.
For arbeidstakeren har en slik ordning en rekke fordeler, man kan gå tidligere eller komme senere, dersom man har ulike behov for det. Det kan opparbeides plusstid som gir muligheter for å avtale avspasering i andre perioder.
LES OGSÅ: Reisetid er arbeidstid - dette betyr det for privat og kommunal sektor
Plassering av arbeidstiden
Ordningen går som hovedregel ut på at alle ansatte må være til stede i et gitt tidsrom, for eksempel fra klokken 09.00 til 14.30, såkalt kjernetid. Den ytre grense for når man kan arbeide er fra klokken 06.00 til 21.00. Arbeid i tidsrommet fra klokken 21.00 til 06.00 regnes som nattarbeid, og er derfor ikke tillatt der det ikke er nødvendig på grunn av driftsmessige årsaker. Det samme gjelder for arbeid på søndager og helgedager.
Loven åpner imidlertid for at arbeidstaker på eget initiativ kan inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver om at deler av arbeidsdagen kan legges frem til klokken 23.00, uten at dette regnes som nattarbeid.
Men, en del arbeidsgivere har ikke inngått nødvendige avtaler med de ansatte for at en slik ordning kan praktiseres fullt ut. Uten skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan det ikke arbeides mer enn ni timer én dag og ikke over 40 timer i én uke.
LES OGSÅ: Hva må til for å få sykepenger?
Hva må til?
For å kunne opparbeide seg plusstimer utover en 40-timers uke, må det inngås en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, enten med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet, eller med den ansatte. Med en slik avtale kan den daglige og ukentlige arbeidstiden utvides i perioder, for igjen å arbeide mindre i andre perioder. I løpet av 52 uker skal arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige 40 timer i uken.
Det er altså ikke fritt frem for å arbeide, men større muligheter til å innarbeide ønskede fridager, eller timer. En ordning med fleksitid gir også mulighet til å ha noe minustid, det vil si at man ikke må ha innarbeidet fri på forhånd.
For å praktisere en fleksitidsordning må man ha et timeregistreringssystem for når arbeidstaker arbeider.
TRENGER DU PÅFYLL? Ta vårt nettkurs om arbeidsmiljølovens ulike bestemmelser om arbeidstid
Slipper arbeidsgiver å betale overtid?
Selv om man har en fleksitidsordning, betyr ikke det at arbeidsgiver er fritatt fra bestemmelsene om overtidsarbeid og utbetaling av overtidsgodtgjøring. Har arbeidsgiver et behov for at arbeidstaker arbeider ut over normal arbeidstid, maksimalt ni timer etter loven, er dette overtidsarbeid og skal godtgjøres med overtidsgodtgjøring. Overtidstimene kan imidlertid avtales lagt til timebanken for senere avspasering.
Sticos Personal hjelper deg med å oppfylle lovpålagte krav og å sikre gode rutiner i personalarbeidet. Systemet inneholder praktiske verktøy, og holder alle oppdatert på regelverket - både ledere og ansatte. Prøv gratis her!
