Leieperioden i avtaler om næringsleie er vanligvis fastsatt slik at de utløper på en bestemt dato. Ofte anser både utleier og leietaker det som en fordel om det på forhånd er avklart hvilke muligheter partene har til å fortsette leieforholdet. En slik avklaring får man gjerne gjennom kontraktsklausuler.
Uklare kontraktsklausuler
Det er viktig at partene forstår om avtalen gir en ensidig og ubetinget rett til å forlenge leieforholdet, eller om den kun gir en rett til å forhandle om muligheten for å forlenge avtaleperioden.
I det sistnevnte eksempelet vil utleier kun være forpliktet til å stille opp til forhandlinger, men vil ikke uten videre være forpliktet til å godta en forlenget leieperiode. Partene kan ha svært ulik interesse i så måte.
I praksis benyttes ulike begreper som "forlengelsesrett", "opsjoner" eller "fortrinnsrett". Slike begreper har ikke et entydig innhold. Derfor er det sentralt å klarlegge det nærmere innholdet i rettigheten.
Klar og tydelig regulering
Her er en liste over forhold som partene bør få klarlagt før avtaleinngåelse:
- Skal avtalen åpne for forlengelse av leietiden utover den opprinnelige avtaleperioden?
- Skal en av partene (leietaker eller utleier) ha ubetinget rett til forlengelse?
- Hvor lang skal en eventuell forlengelse være?
- Hvilket leienivå og øvrige vilkår skal gjelde for forlengelsesperioden?
- Hvor lenge før utløp av leieperioden må krav om forlengelse fremsettes?