Høringsnotatet er omfattende, noe som illustrerer kompleksiteten i regelverket. Nedenfor får du en kort oppsummering av reglenes formål, hvilke selskaper som omfattes og hvilken betydning regelverket antas å få.
Bakgrunnen for reglene
Regelverksforslaget baserer seg på OECDs modellregler. Disse er utviklet gjennom et mangeårig samarbeid mellom medlemslandene. Kort fortalt er målet en global minimumsskatt på bedrifters overskudd. Satsen vil være på 15 prosent.
Reglene har til formål å redusere skattekonkurransen mellom ulike land og gi mindre incentiv til overskuddsflytting. Eksempelvis har man sett at store teknologikonsern kan ha milliardomsetning i Norge, mens den beregnede skatten er forsvinnende liten.
Hvem omfattes
De norske reglene vil treffe både multinasjonale og nasjonale konsern med en årlig omsetning på minst 750 millioner euro. Finansdepartementet anslår at dette vil gjelde om lag 40 norske konsern, mens andre aktører mener at så mange som 70 kan omfattes.
Implementering av reglene i norsk rett
Kort fortalt består OECDs modellregler av to regler som skal virke sammen for å sikre minimumsbeskatningen på 15 prosent.
Hovedregelen - omtalt som skatteinkluderingsregelen - innebærer at et morselskap blir skattepliktig for differansen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen beregnet for datterselskapene.
Den andre regelen - kalt skattefordelingsregelen - kommer til anvendelse hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Dette skal sikre minimumsbeskatning når verken øverste morselskap eller mellomliggende morselskap er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt etter hovedregelen.
Det er bare skatteinkluderingsregelen og en nasjonal suppleringsskatt som er foreslått innført fra 2024. Skattefordelingsregelen foreslås innført fra 2025.
Implementeringen i norsk rett gjennomføres ved nytt kapittel 20 i skatteloven og Finansdepartementets skatteforskrift, samt ved tilhørende endringer i skatteforvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften.
Fagsupport er inkludert i Sticos Oppslag og gir deg fri tilgang til faglig veiledning fra fagekspertene våre. Du får raskt svar på faglige problemstillinger og hjelp til å forstå regelverket.
Administrative og økonomiske konsekvenser
De nye reglene vil medføre at berørte konsern skal
- levere en særskilt skattemelding for suppleringsskatt
- levere en særskilt informasjonsmelding
I regelverksforslaget er rapporteringsfristen satt til 18 måneder det første året regelverket får anvendelse for berørte konsern. Deretter vil fristen være på 15 måneder. Dersom forslaget trer i kraft fra 2024, betyr det at første innrapportering skal skje i juni 2026.
De nye reglene vil medføre økte kostnader både for aktuelle konsern og skattemyndighetene. Finansdepartementet har ikke foretatt beregninger av de antatte etterlevelseskostnadene for konsernene, men NHOs anslag basert på danske beregninger er årlige kostnader på 9,3 millioner kroner og 3,7 millioner kroner i engangskostnader.
Provenymessig betydning
Hvis de fleste land innfører en nasjonal suppleringsskatt, forventes det ikke at reglene i seg selv vil gi Norge økte skatteinntekter av betydning. Finansdepartementet legger imidlertid til grunn at skatteinntektene vil øke på sikt som følge av redusert skattekonkurranse mellom landene.
Høringssvar
Det ble inngitt relativt få høringssvar. Det synes å være bred enighet om behovet for regler om global minimumsbeskatning, men flere er kritiske til rapporteringsbyrden det vil medføre. Det oppfordres derfor til forenklinger, og det pekes bl.a. på at selskapene bør ha mulighet til å avklare spørsmål gjennom bindende forhåndsuttalelser.
