En eventuell endring vil først gjelde fra og med inntektsåret 2022. Det betyr at det fremdeles er tid igjen til å vedta utbytte eller realisere aksjer før skattesatsen øker.
Det bemerkes at ved tap på aksjer som er fradragsberettiget, vil det lønne seg å utsette realisasjonen til 2022 og dermed få større fradrag.
Nedenfor skal vi se nærmere på mulighetene for å vedta utbytte før de nye reglene trer i kraft.
Tidfesting av utbytte
Skattlegging av utbytte skal skje i vedtaksåret. Nærmere bestemt vil dette være det året generalforsamlingen vedtar utbyttet. Det samme gjelder dersom det er styret som vedtar utbyttet etter fullmakt fra generalforsamlingen. Et utbytte som vedtas i 2021, skal altså skattlegges i inntektsåret 2021. Dette gjelder selv om utbyttet utbetales på et senere tidspunkt.
Vanligvis vedtas utbytter på grunnlag av sist avlagte årsregnskap. Mange har derfor allerede vedtatt ordinære utbytter i 2021 på bakgrunn av årsregnskapet for 2020. Det er imidlertid mulig å vedta ytterligere utbytte dersom den økonomiske situasjonen tillater det. Dette kan gjøres ved tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte.
Tilleggsutbytte
Et tilleggsutbytte vedtas på samme måte som et ordinært utbytte. Det gjøres på bakgrunn av sist godkjente årsregnskap, og det er naturligvis en forutsetning at regnskapet gir rom for en slik utdeling.
Tilleggsutbytte vil være aktuelt for selskaper som hadde god økonomi allerede i 2020, men som av ulike årsaker har valgt ikke å dele ut så mye som man kunne ha gjort. Dette er den enkleste og billigste måten å vedta ytterligere utbytte på.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Ekstraordinært utbytte
Dersom regnskapstallene for 2020 ikke gir rom for tilleggsutbytte, men økonomien har bedret seg i 2021, kan det vedtas såkalt ekstraordinært utbytte.
Med ekstraordinært utbytte menes utbytte som vedtas på bakgrunn av en mellombalanse for inneværende inntektsår. En slik mellombalanse medfører at man slipper å vente på neste årsregnskap før man foretar utdelinger. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før ekstraordinært utbytte vedtas.
For selskap som er revisjonspliktig, må mellombalansen revideres. Har selskapet fravalgt revisjon, er det ikke krav om dette.
Uavhengig av om mellombalansen skal revideres eller ikke, må den sendes til Regnskapsregisteret. Utbyttet kan ikke utdeles før mellombalansen både er registrert og kunngjort der. Som nevnt innledningsvis, vil ikke dette få betydning for tidfestingen av utbyttet. Det betyr altså at et utbytte som vedtas i 2021, men som ikke er registrert og kunngjort før i 2022, likevel skal skattlegges i 2021.
Betydning for formuesfastsettingen
Når personlige skattytere mottar utbytte før utgangen av årsskiftet, vil dette utbyttet inngå i formuesskattegrunnlag for inntektsåret 2021 fordi det er verdien av eiendeler per 1. januar 2022 som skal legges til grunn ved skattefastsettingen.
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer som eies av personlige skattytere, skal derimot fastsettes til aksjeselskapets samlede formuesverdi per 1. januar i året før skattefastsettingsåret (2021). Det gis i tillegg verdsettelsesrabatt for aksjer.
Dette betyr at formuesskatten kan bli høyere, noe som bør ses i forhold til kostnadene ved utbytteutdeling før årsskiftet.
Trenger du hjelp?
I Sticos Oppslag kan du finne detaljerte prosessbeskrivelser og veivisere som hjelper deg med å vedta tilleggsutbytter og ekstraordinære utbytter. I tillegg finner du eksempler på hvordan slike utbytter skal føres i årsregnskapet.
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve GRATIS i 7 dager. Registrer deg her
