Hver jul dukker disse spørsmålene opp, og det er viktig at arbeidsgivere avklarer og opplyser sine ansatte om hvilke regler som gjelder hos seg vedrørende fri og betaling for jule- og nyttårsdagene.
Fridager i jula
Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager skal være arbeidsfrie dager, og for jule- og nyttårshelgen gjelder dette 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag. Julaften og nyttårsaften er ikke regulert som helge- og høytidsdager, og du har dermed ikke uten videre rett til fri disse dagene. Men i år er julaften og nyttårsaften på søndag, og da har de fleste av oss fri uansett.
TRENGER DU PÅFYLL? Få full kontroll over reglene for arbeidstid, mertid og overtid. Ta vårt oppdaterte nettkurs her.
Dagene i romjula regnes som ordinære arbeidsdager, og det finnes ingen lov som sier at du som arbeidstaker skal ha kortere arbeidsdager disse dagene. Er arbeidsgiver imidlertid bundet av en tariffavtale eller det er interne avtaler i virksomheten, kan det tenkes at man har bestemmelser som for eksempel gir rett til kortere dager eller fri på enkeltdager i jula.
Lønn på fridagene
Det neste spørsmålet som dukker opp er om de ansatte skal ha lønn på de røde dagene når de ikke er på jobb?
Det er ingen bestemmelser i loven som gir rett på betaling for bevegelige helligdager i jula. Lønn på slike dager er som oftest regulert i tariffavtaler eller andre interne avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Har man ikke slike avtaler, har man i utgangspunktet heller ikke krav på betaling.
Tips fra Sticos
Uansett om man har avtaler som regulerer retten til fri med eller uten lønn, eller ikke, er det viktig at arbeidsgivere avklarer og opplyser sine ansatte om hvilke regler som gjelder vedrørende fri og betaling for jule- og nyttårsdagene. Sticos anbefaler arbeidsgivere som ikke har avtaler på dette om å finne ut hvordan de ønsker å ha det hos seg. Skriv dette ned i personalhåndboka eller tilsvarende, og informer de ansatte. Ved å være tydelig på dette punktet unngår man mange spørsmål i ettertid.