Gaver til besvær

Denne uka kunne lesere av Oppland Arbeiderblad lese om at en testamentarisk gave gitt til «sosiale tiltak for beboere ved Hovli alders- og sykehjem» blir avsatt på bundet fond. Beboerne er oppgitt over at midlene ikke brukes i henhold til giver sin siste vilje.

Problemet i den aktuelle saken synes å være at en del av gaven ikke ble gitt i form av penger, men en leilighet. Som det fremgår av regnskapsforskriftens §3 skal investeringsregnskapet omfatte inntekter fra salg av anleggsmidler. Når kommunen da mottar et anleggsmiddel som gave skal altså salget av anleggsmidlet inntektsføres på investering. Da er det ikke mulig å overføre pengene tilbake til drift. Som Charlotte Herje i Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler til avisen, så er ikke dette regler hverken hun eller kommunen kan fravike.

Spørsmålet videre er, har kommuner lov til å bryte hensikten med gaver? Nei, selvfølgelig ikke. Gaver som gis med et angitt formål behandles som et betinget tilskudd jf. «Rammeverk GKRS: Tidspunkt for regnskapsføring av inntekt, innbetaling og gevinst i kommuneregnskapet».  Slike ubrukte gaver skal avsettes til bundne fond ifølge samme regelverk. I utgangspunktet bør en kommune takke nei til en gave hvor de ikke kan oppfylle gavegiver sine ønsker.

I den aktuelle saken i Oppland Arbeiderblad så har kommunen ikke bare fått en leilighet til en verdi av kr 455 357, men også en pengegave på kr 863 000. For ordens skyld så benyttes pengegaven fritt til alle sosiale formål for beboerne, ifølge avisen. Dersom kommunen hadde takket nei til hele eller deler av gaven hadde beboerne uansett ikke nytt godt av disse midlene. Selv om midlene fra boligsalget må settes av på bundet investeringsfond så kan jo beboerne nyte godt av fremtidige investeringer som fremmer «sosiale tiltak for beboere ved Hovli alders- og sykehjem».