Virksomheter og andre juridiske personer kan nå registrere opplysninger om reelle rettighetshavere, men hvem er det som skal registreres?
Register over reelle rettighetshavere er opprettet som et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter.
Når registreringspliktige skal identifisere sine reelle rettighetshavere, skal dette gjøres etter kriteriene i forskriften til Lov om reelle rettighetshavere og ikke etter kriteriene i hvitvaskingsloven.
I denne tabellen ser vi forskjellene mellom kriteriene i hhv. lov om register over reelle rettighetshavere og hvitvaskingsloven.
| Lov om register over reelle rettighetshavere | Hvitvaskingsloven |
| Risikobasert tilnærming er ikke relevant fordi identifisering av reell rettighetshaver er objektiv. |
Risikobasert tilnærming skal vurderes og kan føre til en reell rettighetshaver |
| Ingen automatikk i at nære familiemedlemmers eierskap og kontroll slås sammen. Men flere eiere kan avtale samarbeid som til sammen overstiger 25 %. Det inkluderer også avtaler i vedtekter, stiftelsesdokumenter, aksjonæravtaler, og andre interne avtaler. |
Nære familiemedlemmers eierskap og kontroll skal slås sammen. |
| Ved indirekte eierskap via mellomliggende virksomheter må reell rettighetshaver i virksomhet C kontrollere 50 % eller mer enn 25 % i virksomhet A. |
Ved indirekte kontroll via mellomliggende virksomheter må reell rettigheteshaver i virksomhet C kontrollere mer enn 25 % i virksomhet B, som igjen kontrollerer mer enn25 % i virksomhet A |
| Politisk eksponerte personer skal ikke registreres. | Politisk eksponerte personer og deres nærstående skal identifiseres. |
| Datterselskap av børsnoterte fortak skal identifisere sine reelle rettighetshavere. |
Majoritetseide datterselskap av børsnoterte foretak er unntatt kravet til identifisering av sine reelle rettighetshavere. |
Du kan lese mer om dette i våre emner i Sticos Oppslag.
En reell rettighetshaver er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, enhet eller annen sammenslutning. Du kan være reell rettighetshaver ved direkte eierskap og/eller indirekte eierskap.
En reell rettighetshaver ved direkte eierskap er en fysisk person som innfrir ett eller flere av følgende kriterier:
En reell rettighetshaver ved indirekte eierskap vil si at personen innehar eierandeler og stemmerettigheter i den aktuelle virksomheten via en annen virksomhet.
En reell rettighetshaver ved indirekte eierskap er en fysisk person som kontrollerer mer enn 25% i første nivå, for deretter å ha kontroll på 50% eller mer i 2. eller høyere nivå.
Det kan være en omfattende jobb å finne fram til virksomhetens reelle rettighetshavere, men det er virksomheten sitt ansvar og plikt å identifisere dem. For å identifisere reelle rettighetshavere er det nødvendig å kartlegge eierstrukturen i virksomheten.En del informasjon kan innhentes fra virksomhetens stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler. I tillegg må man undersøke om det foreligger formelle eller uformelle avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter i virksomheten.
Det er plikt til å ta vare på dokumentasjonen av de undersøkelsene du har gjort for å finne de reelle rettighetshaverne. Registreringspliktige skal lagre opplysninger og vurderinger om reelle rettighetshavere i 10 år etter at fysiske personer opphørte å være reelle rettighetshavere.
Virksomheten har plikt til å holde registeret oppdatert. Det er derfor nødvendig å lage seg rutiner på å sjekke og oppdatere informasjonen. Hvis det skjer endringer i virksomhetens reelle rettighetshavere ved for eksempel økning av eierandeler, endring av stemmerett og nye avtaler må opplysningene oppdateres. Når virksomheten har identifisert nye reelle rettighetshavere skal registrerte opplysninger oppdateres senest innen 14 dager.
På Brønnøysund sine nettsider finner du en veileder: Veileder Reelle rettighetshavere