En kommune er på lik linje med private virksomheter registrerings- og avgiftspliktig når den omsetter varer og tjenester. For kommunal aktivitet som i hovedsak har til formål å tilgodese egne behov vil avgiftsplikten være begrenset. Det skal kun beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester til andre. Ved levering internt i kommunen skal det som hovedregel ikke beregnes merverdiavgift. Slike virksomheter er tradisjonelt blitt benevnt som 11.2 – virksomheter.
Begrenset fradragsrett
Et særtrekk ved 11.2 – virksomheter er at de har svært begrenset fradragsrett. Det foreligger kun rett til fradrag for inngående avgift på varer og tjenester som anskaffes og omsettes med beregning av merverdiavgift.
Det er ikke fradragsrett for inngående avgift på kostnader til driftsmidler og øvrige driftskostnader. Dette gjelder selv om disse helt eller delvis er til bruk i den avgiftspliktige delen av aktiviteten.
Rett til kompensasjon
Ved innføring av merverdiavgiftskompensasjonsloven i 2004 ble det forutsatt at 11.2 – virksomheter skulle omfattes av retten til kompensasjon. I forarbeidene til loven uttales:
«for kommunale enheter som er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd, det vil si virksomheter som hovedsakelig har til formål å tilgodese egne behov, forutsetter departementet at den generelle kompensasjonsordningen skal gjelde for den delen av enhetens virksomhet som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftslovens bestemmelser»
Skattedirektoratet har i brev av 16. august 2019 uttalt at 11.2 – virksomheter omfattes av retten av kompensasjon. Det presiseres imidlertid at retten er begrenset til bruk i kompensasjonsberettiget aktivitet. Bruk i den avgiftspliktige delen av aktiviteten gir ikke rett til kompensasjon.
Utgjør bruken av et driftsmiddel i den avgiftspliktige aktiviteten over 5 %, vil kommunen verken ha rett til kompensasjon eller fradragsrett for denne bruken.
Det kan stilles spørsmål om dette er en utilsiktet konsekvens for 11.2 – virksomheter. Det vises her til at Finansdepartementet i brev av 18. mars 2021 uttrykker at det er grunnlag for å se nærmere på dette ved en nærmere gjennomgang av reglene. Om og når dette skjer sies det ingen ting om. Slik brevet for øvrig er formulert må det legges til grunn at departementet ikke har noen merknader til direktoratets forståelse.
Inntil videre må derfor kommuner være bevisst på at man ikke kan kreve full kompensasjon for 11.2 – virksomheter når bruken i avgiftspliktig aktivitet overstiger 5 %.