Bevare tilliten til forvaltningen
Inhabilitetsreglene har flere formål. De hjelper med å sikre korrekte avgjørelser ved å eliminere risikoen for utenforliggende påvirkning. De spiller også en essensiell rolle i å bevare offentlighetens tillit til forvaltningen, ved å garantere at ingen med personlige interesser deltar i beslutningsprosesser. Dette er også til beskyttelse av den enkelte tjenestemann eller folkevalgte.
Balanserte Inhabilitetsregler
Det er nødvendig å balansere inhabilitetsregler. For strenge regler kan hindre effektivitet i saksbehandling, ved at det blir vanskelig å finne kvalifiserte personer for saksbehandling. Det kan også føre til praktiske problemer og forsinkelser. Det er viktig å ikke utelukke kvalifiserte og kunnskapsrike individer unødvendig.
Selv om noen regler gir klare kriterier for inhabilitet, er det også behov for regler som gir rom for skjønn, da ikke alle tilfeller kan dekkes av "sort-hvitt"-kriterier. Vurderingen av inhabilitet er juridisk og kan teoretisk sett utfordres i retten.
Inhabilitet, etikk og rollekombinasjon
Det er etisk korrekt å tre tilbake dersom man er inhabil. Inhabilitet i seg selv er ikke uetisk eller kritikkverdig. Det er ikke det samme som korrupsjon eller maktmisbruk. Det blir først et etisk problem hvis en person ikke anerkjenner og handler etter sin inhabilitet.
Å praktisere inhabilitetsreglene strengere enn loven foreskriver, kan også være uetisk, ettersom folkevalgte har en plikt til å akseptere og utføre sine verv med mindre det er lovlig grunn til å tre tilbake. Å være for streng kan stride med denne plikten. Inhabilitet bør vurderes basert på juridiske kriterier og ikke bare etiske vurderinger.
Forskjellen mellom valgbarhets- og habilitetsregler
Valgbarhetsregler er forskjellige fra habilitetsregler, selv om de er relaterte i noen tilfeller. Valgbarhetsregler kan utelukke bestemte rollekombinasjoner, mens inhabilitetsregler vurderes sak for sak. Selv om en person er valgbar, kan det være uetisk å ta en rolle hvor inhabilitetsproblemer ofte oppstår, da dette ikke bare kan føre til praktiske problemer, men også undergrave offentlighetens tillit til forvaltningen.
