Arbeidsgivere må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for alle som har vært ansatt i minst fire uker før de ble sykemeldt. Arbeidsgiverperioden er på 16 kalenderdager. Det er ingen begrensninger i hvor mange arbeidsgiverperioder en arbeidsgiver må betale. Dersom den ansatte har hyppige, kortvarige fravær, kan dette bli dyrt for arbeidsgiveren.
Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren har mulighet til å søke NAV om at arbeidsgiveren fritas fra arbeidsgiveransvaret i arbeidsgiverperioden. Det vil si at NAV refunderer det arbeidsgiveren betaler av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette kan innvilges dersom arbeidstakeren har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for at arbeidstakeren får et særlig stort fravær. Det kan også gis unntak for gravide arbeidstakere som er sykemeldt.
Langvarig eller kronisk sykdom
For å få fritak for sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden må to vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge en langvarig eller kronisk sykdom, og
- det må dokumenteres at arbeidstakerens sykdom gir økt risiko for at sykefraværet blir stort.
Som hovedregel innvilges det kun fritak dersom sykdommen allerede har gitt seg utslag i et stort sykefravær. Det vil i slike tilfeller kunne dokumenteres at arbeidstakeren faktisk har hatt et høyt fravær. Det er svært sjeldent at det kan innvilges fritak kun basert på diagnose, uten at det allerede har oppstått et høyt fravær.
Dokumentasjon på det høye fraværet kan være både egenmeldinger og sykmeldinger. Ved vurderingen av om et fravær er stort, skal man ikke sammenligne med det som er vanlig i det aktuelle yrket. Sammenligningen foretas på hva som er vanlig generelt i Norge. I praksis har NAV lagt til grunn at sykefraværet bør ligge på rundt 35 dager i året for at vilkåret skal være oppfylt.
Dersom arbeidstakeren har mange, kortvarige fravær vil det likevel kunne innvilges unntak fra arbeidsgiverperioden dersom den ansatte på et år har et fravær på minst 25 dager i løpet av minst 5 fraværstilfeller. Det er ikke krav til at alt fraværet skyldes den kroniske/langvarige sykdommen, også annet sykefravær er med i beregningen.
Fritaket kan også innvilges for personer som har en sykdom som i en begrenset periode gir større risiko for stort sykefravær.
Dersom søknaden om fritak for arbeidsgiverperioden godkjennes, må arbeidsgiver fortsatt utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Etter å ha betalt sykepenger til arbeidstakeren, vil arbeidsgiveren kunne kreve beløpet refundert fra NAV. Det er viktig at kravet om refusjon fremsettes til NAV innen tre måneder. Hvis refusjonskravet ikke fremsettes til NAV innen fristen, kan kravet bli avslått.
Dersom søknaden innvilges får det virkning kun for sykefravær som oppstår fra og med datoen på vedtaket.
Svangerskap
Det er ikke uvanlig at gravide arbeidstakere har et økt sykefravær under graviditeten. Det kan derfor også søkes om fritak for sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden dersom den gravide arbeidstakeren er sykemeldt. Det er i tillegg et vilkår at det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidsplassen eller omplassere arbeidstakeren.
Graviditet regnes ikke som en tilstrekkelig begrunnelse for at det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet eller omplassere arbeidstakeren. Det må i hvert tilfelle foretas en vurdering av funksjonsevnen opp mot mulighetene til tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i bedriften.
Dersom NAV innvilger søknaden om fritak for sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert sykdom, kan arbeidsgiver få refusjon for sykefravær som ligger inntil tre måneder tilbake i tid så lenge vilkårene var oppfylt i perioden. Det medfører at en arbeidsgiver som ikke har visst hva fraværet skyldtes, kan søke om refusjon tilbake i tid når de blir klar over svangerskapet.
