Bakgrunn for loven - lovens formål
«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» vil tre i kraft fra 1. juli 2022.
Loven har som formål å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for arbeidere i alle land. Den legger opp til å forebygge og stanse de negative konsekvenser som følger av den globale handel, som tvangsarbeid, moderne slaveri og barnearbeid.
Dette er hva enkelte vil kalle et «hårete» mål.
Målet skal nås ved at loven stiller krav til at virksomhetene skal ha kunnskap og informasjonsplikt om produksjonen av de varer som de tilbyr i markedet, både om egen virksomhet og i bakenforliggende leverandørledd.
Nytt PodKurs om åpenhetsloven
PodKurset er laget i samarbeid med med Etisk Handel Norge (https://etiskhandel.no), og er en samtale mellom daglig leder Heidi Furustøl i Etisk Handel Norge og advokat i Sticos, Gard S. G. Lyng. Kurset tar for seg bakgrunnen og hensikten med åpenhetsloven, og hvilke virksomheter loven vil få virkning for. Last ned PodKurset her
Loven vil ha virkning for SMB
Loven vil ha direkte virkning for virksomheter som defineres som «større». Dette er virksomheter som oppfyller to av tre vilkår: Enten en salgsinntekt over kr 70 millioner pr. år, en balansesum på over kr 35 millioner pr år eller har mer enn 50 årsverk.
Man må likevel regne med at loven vil få indirekte virkning også for mindre virksomheter. Det skyldes at forbrukere vil ha en klar forventning om at bedrifter som selger en vare kjenner hvor og hvordan varen er produsert. SMB-bedriften vil også møte krav om åpenhet der de opptrer som underleverandør til større virksomheter og leverandør til offentlige innkjøpere.
Plikter etter åpenhetsloven
Loven krever at man kjenner egen virksomhet, foretar en aktiv gjennomgang av virksomheten og informerer om funn og tiltak for bedring av virksomhetens påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden.
1.) Kravet til kunnskap om egen virksomhet
Etter loven plikter virksomhetene å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning fra egen virksomhet på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette innebærer at virksomheten må foreta en kartlegging av de forhold varene blir produsert under, av hvem og under hvilke arbeidsforhold.
Ett konkret eksempel er at en klesbutikk plikter å kjenne til de forhold tekstilarbeiderne i det lavkostlandet klærne er produsert i arbeider under. Kravet er i høyeste grad påkrevet, med tanke på den tragiske brannen i en tekstilfabrikk i Dhaka i Bangladesh i 2012, der 111 tekstilarbeidere brant inne.
2.) Plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger
Basert på kunnskapen om produksjonen skal virksomhetene vurdere de faktiske og potensielle negative konsekvenser virksomheten har på de grunnleggende menneskerettighetene. Denne aktsomhetsvurderingen skal være risikobasert og tilpasset den virksomheten det gjelder. Det betyr at man tar først tak i den delen av virksomheten som har mest negativ påvirkning.
Ett konkret eksempel er der kobolt fra gruver i afrikanske land brukes i produksjon av batterier eller elektroniske produkter til salg i Norge. Her må selskapet ha kjennskap til om koboltleverandøren benytter barnearbeid ved utvinning av mineralet fra gruvene. Også dette er aktuelt, i det flere internasjonale teknologiselskaper er saksøkt for medvirkning til barnearbeid.
3.) Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene
Selskapene skal offentliggjøre den aktsomhetsvurderingen de har foretatt. Selskapet skal beskrive de negative påvirkninger og redegjøre for de tiltak selskapet setter inn for å begrense konsekvensene for arbeidernes rettigheter og arbeidsforhold.
Redegjørelsen kan være en del av selskapets årsberetning eller ligge tilgjengelig på selskapets hjemmeside.
Det er også en plikt til å svare på henvendelser fra enhver om forhold knyttet til selskapets varer og tjenester.
Formell og uformell kontroll
Forbrukertilsynet er satt til å føre tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes. Tilsynsarbeidet vil gjennomføres ved opplysningsvirksomhet eller forhandlinger. Tilsynet kan også fatte vedtak om forbud eller påbud, og kan ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Ved siden av Forbrukertilsynets formelle kontroll vil det garantert være en uformell kontroll, som trolig vil få vel så stor betydning som den formelle. Loven gir enhver rett til å etterspørre informasjon fra ethvert selskap om hvilken påvirkning de har på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.
Denne informasjonsretten vil ganske sikkert bli benyttet av interesseorganisasjoner, investorer, finansrådgivere, banker, media og enkeltpersoner. Selskapets omdømme som investeringsobjekt, arbeidsgiver og samfunnsaktør står på spill. Med andre ord vil åpenheten ha en direkte betydning for selskapenes bunnlinje. Næringslivet gjør lurt i å innrette sin virksomhet i tråd med disse reglene.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
