Klimaregnskap på 1-2-3

Det nye bærekraftsdirektivet fra EU (CSRD - Corporate Sustainability Reporting Directive) stiller krav til at bedrifter må dokumentere og rapportere sin påvirkning på miljøet. Også indirekte utslipp i verdikjeden som følge av produksjonen skal dokumenteres. 

Et klimaregnskap er et verktøy virksomheten kan ta i bruk for å få oversikt over egne direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Dermed blir virksomheten i stand til å kutte utslippene.  

Ved utarbeidelsen av klimaregnskapet benyttes GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Protokollen deler virksomhetens utslipp inn i tre hovedkategorier:

• Scope 1: Direkte utslipp fra virksomheten.

• Scope 2: Indirekte utslipp fra energi.

• Scope 3: Indirekte utslipp fra varer og tjenester virksomheten kjøper og selger. 

Les også: Dobbel vesentlighet og bærekraft  

Et klimaregnskap tar utgangspunkt i fem viktige prinsipper: 

• Relevans:
  Klimaregnskapet må inkludere utslipp fra alle relevante og vesentlige deler av virksomheten.
• Fullstendighet:
  Inkluder så mange utslippskilder som mulig for virksomheten.  
• Konsistens:
  Klimaregnskapet, dvs dataene og informasjonen må være sammenlignbart over tid. 
• Åpenhet:
  All informasjon og data må samles inn på en åpen og transparent måte, og inkludere alle forutsetninger, vurderinger, utelukkelser, referanser og kilder.
• Nøyaktighet:
  Klimaregnskapet må være nøyaktig nok til å være pålitelig. Dette innebærer at estimater og beregninger må baseres på mest mulig nøyaktige datakilder.

Alle virksomheter - uansett størrelse og bransje - bør utarbeide klimaregnskap, og det selv om de ikke rammes av lovkrav pr idag. Virksomhetene vil merke forventninger fra banker, kunder og det offentlige, som trenger bærekraftsinformasjon til sin egen rapportering.  

Mer om bærekraft og bærekraftsarbeid finner du i Sticos Oppslag. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kan du