Store mengder korn produseres både i Ukraina og Russland, og råvarer som solsikkeolje og kvartsitt kommer fra Ukraina. Krigen og de tilknyttede sanksjonene mot Russland har ikke bare påvirket råvaretilgang, prisene på olje og bensin har også økt, og virksomheter med f.eks. avtaler om leasing av skip eller andre driftsmidler fra Russland er i en vanskelig situasjon.
Avtaler man inngår bør ta høyde for risiko, men hva gjør man i møte med det uforutsette? Hva hvis sanksjonene gjør det umulig å oppfylle avtalen? Eller om råvareprisen har endret seg så mye at man går i tap på løpende avtaler? Her kan det finnes løsninger - i det minste for de mest alvorlige tilfellene.
Bristende forutsetninger og avtaler som er blitt urimelige
Med “bristende forutsetninger” tenker man på situasjoner der forholdene som ble lagt til grunn for avtalen har endret seg i så alvorlig grad at det er utenkelig at avtalen ville blitt inngått om man hadde kunnet forutse muligheten for en slik utvikling.
Læren om bristende forutsetninger er ulovfestet, og er i stor grad oppspist av avtalelovens § 36 som sier at “En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende”.
Begge disse reglene tar for seg forhold som oppstår etter at avtalen er inngått. Konsekvensen om de kommer til bruk er at avtalen enten blir ugyldig eller at den revideres så langt det er nødvendig for å komme utenfor det som anses for urimelighet i denne sammenhengen. Men, terskelen for at domstolene skal gripe slik inn i en frivillig inngått avtale er høy.
Når man inngår en avtale har man selv ansvaret for at sine egne vurderinger og forutsetninger er riktige. Hos profesjonelle parter står dette særlig sterkt. Man har en mulighet til å ta høyde for risiko, f.eks. gjennom forsikringsordninger, eller ved å ta forbehold eller kalkulere inn risiko i bestemmelser om pris. Høyesterett sier i Rt-2003-1132: “Det kreves imidlertid svært meget for å konstatere urimelighet og sette til side avtalte vilkår i kontrakter i næring mellom profesjonelle parter[...].”
Økninger i kostnader og pris skal det generelt mye til for å vinne frem med, men umulig er det ikke. C.J. Arnholm sier i boken Privatrett 1 at “[...] en prisstigning kan bli så «eksorbitant» at den nødvendiggjør en revisjon [...]”. Nøyaktig hvor grensene går er vanskelig å vite, men det er lite tvil om at ordningen kun kan brukes i helt sjeldne tilfeller.
Noe enklere kan det være når det er annet enn penger det handler om. Det skal lite til for å se for seg at f.eks. en avtale om å personlig hente en gjenstand fra Ukraina må kunne lempes på, men i slike tilfeller vil det gjerne være riktigere å se til reglene om force majeure.
Mer om hva du som jobber med regnskap, lønn og personal må være oppmerksom på som følge av krigen kan du lese om i Sticos Oppslag og vårt nye emne: Ukraina: konsekvenser av krigen. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her!
Force majeure
Force majeure er fransk og betyr «større makt». Det er et rettslig konsept som man finner helt tilbake til romerretten, og er en sikkerhetsventil som skal beskytte en part mot å lide alvorlige konsekvenser for hendelser som er utenfor ens kontroll. Dette kan for eksempel være ved krig, blokader, naturkatastrofer, eller pandemier.
Der force majeure er regulert i avtalen skal bestemmelsene i avtalen følges. Force majeure er også ulovfestet rett og kan påberopes selv om det ikke er nevnt i avtalen, og er også tatt inn i kjøpsloven i form av bestemmelser om fritak for erstatning ved avtalebrudd på grunn av uovervinnelige hindringer utenfor ens kontroll, se kjl. §§ 27, 40 og 57.
Vurderingen er så om man står ovenfor en en force majeure-situasjon eller ikke. Dette besvares ikke kun ved å se på hendelsen i seg selv, men også på konsekvensene av hendelsen og om konsekvensene kunne vært unngått.
For at force majeure skal kunne påberopes må begivenheten:
- Være uventet og ekstraordinær,
- ha en ytre årsak,
- ligge utenfor partene sin kontroll, og
- man må ha gjort alt som er mulig for å unngå eller overvinne hindringen.
For den som skal levere en vare eller tjeneste vil det oftere være mulig å påberope seg force majeure enn for den som skal betale. Dersom f.eks. byggearbeid forsinkes på grunn av en plutselig stans i byggematerialer som følge av krigen, vil man kunne utsette oppfyllelsen av avtalen eller kansellere den dersom det ikke vil være mulig å levere i overskuelig fremtid. For den som skal betale for å oppfylle sin del av avtalen skal det gjerne mye til for at man skal kunne påberope seg force majeure. Så lenge motparten kan levere ytelsen må man betale, eller risikere tvangsinndrivelse.
Man kan tenke seg en situasjon med “økonomisk force majeure”, hvor akutt økte kostnader vil føre til en urimelig tyngende avtale. I Vedbolag-dommen (Rt-1951-371) hvor krigen i Europa medførte en mangedobling av transportutgiftene for leverandøren, kom Høyesterett til at å opprettholde avtalen uten prisjusteringer ville være en økonomisk oppofrelse som var så stor at Vedbolaget ikke kunne være forpliktet til å fortsette leveringen. Her er det lett å se paralleller til høye drivstoffutgifter på grunn av Ukraina-krisen, men det er nok god grunn til å tro at det vil kreve en vesentlig større prisøkning enn hva vi ser i dag om man skal kunne vinne frem.
Til slutt, det er viktig å vite at avtaler som inngås nå og fremover ikke kan påberope seg force majeure på grunn av Ukraina-krisen, med mindre det skjer en helt uventet utvikling. Ordningen gjelder for det man ikke kan forutse, og når krigen nå er en realitet vil man måtte ta høyde for det i avtaler, i prissetting, og i risikovurderinger. For avtaler som er påvirket av uforutsette hendelser, både nå og i fremtiden, bør man aller først forsøke å gå i dialog med kunder og leverandører for å finne løsninger alle parter kan leve med.
Les også vår artikkel om hva regnskapsfører må være oppmerksom på i forbindelse med Ukraina-krisen.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
