IAS 16 er standarden som regulerer regnskapsmessig behandling av driftsmidler. Den er relevant for selskap som avlegger årsregnskapet etter full IFRS eller forenklet IFRS.
IAS 16 tillater både bruk av anskaffelseskostmodellen og verdireguleringsmodellen for måling av driftsmidler. I tillegg tillater IFRS at eiendeler som defineres som investeringseiendom måles ved bruk av modellen for virkelig verdi.
Denne artikkelen er ment for å gi en oversikt over hovedprinsippene for måling av driftsmidler. Artikkelen er en betydelig forkortet versjon av et emne Sticos Oppslag Proff som omhandler samme tema.
Driftsmidler er materielle eiendeler som:
Materielle eiendeler omfatter både varelager og driftsmidler. Et varelager inngår i varekretsløpet og er følgelig anskaffet for salg.
Eksempler på driftsmidler:
Et selskap kan etter IAS 16 måle et driftsmiddel etter en av følgende modeller:
Verdireguleringsmodellen og modellen for virkelig verdi bygger begge på måling til virkelig verdi.
Du kan lese mer om måling av driftsmidler i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her.
Anskaffelseskostmodellen vil si at et driftsmiddel skal balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuell akkumulert av- og nedskrivning. Modellen kalles ofte for kostmodellen, og er den modellen som er tillatt etter GRS. I praksis er det denne modellen som er mest anvendt, også etter IFRS. Modellen tillater ikke at balanseført verdi er høyere enn anskaffelseskost redusert for avskrivninger i tråd med avskrivningsplanen. Det vil si at anskaffelseskostmodellen ikke tillater oppskrivning til virkelig verdi.
Verdireguleringsmodellen tar utgangspunkt i eiendelens virkelige verdi. Driftsmidlet måles til virkelig verdi på det tidspunkt den ble verdiregulert, med fradrag for eventuell senere akkumulert av- og nedskrivning. Det innebærer at man fortsatt må forholde seg til reglene for av- og nedskrivninger, selv om modellen bygger på bruk av virkelig verdi.
Etter aksjeloven skal norske selskap som utarbeider regnskap etter IFRS avsette en positiv verdiøkning til fond for urealiserte gevinster. Dersom eiendelen oppskrives til virkelig verdi skal differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost føres til fond for urealiserte gevinster. Dette fondet er en del av bundet egenkapital, og kan ikke inngå i utbyttegrunnlaget til selskapet.
Dersom en eiendel defineres som en investeringseiendom skal IAS 40 anvendes. En investeringseiendom er definert som tomt eller bygning som benyttes for å opptjene leieinntekter og/eller verdistigning, heller enn for
En investeringseiendom skal måles til enten anskaffelseskostmodellen eller modellen for virkelig verdi. Modellen for virkelig verdi innebærer at balanseført verdi årlig settes til virkelig verdi. Ettersom det er krav om årlig måling til virkelig verdi, skal det ikke foretas årlige avskrivninger. I likhet med verdireguleringsmodellen skal en positiv differanse mellom virkelig verdi og anskaffelseskost føres til fond for urealiserte gevinster.
Etter GRS skal driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Etter IFRS skal enten anskaffelseskostmodellen eller verdireguleringsmodellen benyttes. Ved bruk av anskaffelseskostmodellen blir regnskapsføringen ofte lik som etter GRS. Verdireguleringsmodellen tar utgangspunkt i virkelig verdi av eiendelen. Det samme gjør modellen for virkelig verdi som er aktuell for investeringseiendommer. GRS tillater ikke noen oppskrivning av driftsmidler.
I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her.