Mer gunstig for ansatte å investere i oppstartsselskaper

Stortinget har i kjølvannet av revidert nasjonalbudsjett vedtatt en rekke lovendringer som knytter seg til de gunstige skattereglene for opsjon- og aksjeerverv i oppstartsselskaper. I tillegg er det kommet en forskriftsendring fra Finansdepartementet knyttet til de samme reglene. Endringene fører til en klar bedring for ansatte i oppstartsselskaper som ønsker å investere i arbeidsplassen sin.   

Opsjonsskatteordningen  

Hovedregel  

Erverver du en aksje eller opsjon til markedspris vil du i realiteten bytte pengene dine inn i et annet objekt med samme verdi (opsjonen). Det vil ikke bli en endring av din samlede formuesverdi, og følgelig ikke noe som vil utløse skatteplikt.   

Ved erverv av opsjon vederlagsfritt eller til underpris, vil du bytte inn pengene dine i et annet objekt som er mer verdt enn hva pengene var. Dette fører til en økning av formuesverdien din og reduksjon av formuesverdien til den som ga deg aksjen eller opsjonen. Med andre ord har det skjedd en verdioverføring, og den er en skattepliktig fordel.  

For ansatte som mottar aksjer eller aksjeopsjoner vederlagsfritt eller til underpris i det selskapet man jobber i er det imidlertid noen unntak fra denne hovedregelen om skatteplikt. Når selskapet den ansatte jobber i tilhører kategorien «små oppstartsselskaper» er det ytterligere noen unntak som reduserer skatteplikten.  

Unntak for alle typer selskap  

I utgangspunktet skal den skattepliktige fordelen tilsvare det beløpet som utgjør forskjellen mellom markedsverdien på det som mottas og beløpet som den ansatte betaler. Unntaket her er at denne forskjellen kan reduseres med 20%, slik at det kun vil være 80% som blir skattepliktig inntekt.  

Her er det imidlertid satt opp en maksgrense på hvor mye den enkelte ansatte skal kunne redusere sin skattepliktige fordel ved hjelp av denne regelen. Tidligere har denne grensen vært på kr 3 000, men er nå økt til kr 5 000.  

Unntak for små oppstartsselskaper   

Når selskapet faller inn under kategorien «små oppstartsselskaper» kan man på visse vilkår se bort fra beskatning på det tidspunktet man mottar aksjen eller opsjonen. Det samme gjelder når man beslutter å benytte seg av opsjonen. Her vil det ikke oppstå noen skatteplikt før man eventuelt velger å realisere, altså selge, aksjene. Fordelen vil imidlertid bli beskattet 5 år etter man har benyttet opsjonen, dersom man ikke allerede har solgt de. Avslutter man ansettelsesforholdet vil også dette utløse beskatning. Opsjonen må benyttes minst tre og maksimalt 10 år etter den er mottatt.   

Som sagt gjelder denne ordningen for selskap i kategorien små oppstartsselskaper. Vilkårene som bestemmer om et selskap er innenfor eller utenfor denne kategorien er nå myket noe opp, slik at flere selskap tilhører denne kategorien.  

Tidligere var det selskap med mindre enn 16 årsverk som ble omfattet av denne regelen, men nå er dette økt til 25. I tillegg kan balansesummen og de samlede driftsinntektene være på opptil kroner 25 millioner kroner, mot den tidligere grensen på 16 millioner. I tillegg er regelen om at den ansatte må ha tiltrått stillingen i selskapet før 1. januar 2018 fjernet. Dette gjør at ordningen vil være tilgjengelig for langt flere ansatte fra og med inntektsåret 2020.

Se oversikt over endringene nederst i artikkelen. I artikkelen Skatteordningen for opsjoner i små oppstartselskaper kan du lese mer om denne regelen.   

Innskudd i oppstartsbedrifter  

Hovedregel  

Når man kjøper aksjer til markedspris er det slik som beskrevet over kun et bytte av hvilket objekt som knytter seg til en verdi som består uendret. Det vil følgelig ikke oppstå noen skatteplikt, og derfor heller ingen fradragsrett. Skatteinsentivordningen er et unntak fra dette som gir investoren mulighet til å fradragsføre det beløpet som benyttes til å kjøpe aksjer likevel. Dette gjelder imidlertid kun i de tilfellene man kjøper aksjer ved å tegne seg for nye aksjer i selskapet, som da vil øke selskapets aksjekapital.

Endringer

For å kunne benytte denne regelen stilles det krav til at selskapet som det kjøpes aksjer i er et oppstartsselskap. Her er det samme tanke som ligger bak vurderingen av «små oppstartsselskaper» som vi nevnte over, men reglene er ikke like strenge hva gjelder alder og størrelse. Det stilles imidlertid strengere vilkår for aktivitet i selskapet, hvor man for eksempel krever at selskapet har lønnskostnader på minst kr 400 000.  

I tillegg stilles det en rekke vilkår til investoren som skyter inn penger i selskapet. Vedkommende kan ikke være aksjonær fra før, og tidligere har det vært et krav at aksjonæren heller ikke kan være ansatt. Dette er nå endret for aksjeinnskudd som gjøres i 2020 og 2021.  

I tillegg stilles det også her opp en grense for hvor mye skattefradrag man kan få ut av denne regelen. Her var det en grense på at hver investor kunne fradragsføre maksimalt kr 500 000 i hvert inntektsår, og hvert selskap kunne motta innskudd med en slik fradragsrett opp til og med kr 1 500 000. Beløpsgrensene her er endret til henholdsvis kr 1 000 000 og kr 5 000 0000.   

Ønsker du en bedre forståelse av dette regelverket?

Vi har nettkurs om innskudd i oppstartsselskaper som er oppdaterte i henhold til nytt regelverk. Klikk her for å lese mer om kurset. 

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.