Sticos Fagstoff | Nyheter og fagartikler

Midlertidig forføyning

Skrevet av Gard S. G. Lyng | 18.nov.2024 14:51:55

Midlertidig forføyning er et juridisk virkemiddel som benyttes når det haster å sikre eller gjennomføre et krav midlertidig. Forføyningen skal sikre at ikke ubotelig skade skjer. 

Midlertidig forføyning anvendes i situasjoner hvor det haster å få et forhold midlertidig stanset eller gjennomført. 

Noen eksempler på midlertidig forføyning

  • å stanse inngåelse av avtale etter offentlig anskaffelse
  • å stanse utgivelse av bøker, filmer eller artikler
  • å stanse reklamer i strid med markedsføringslovens regler om god forretningsskikk
  • å stanse naboens utbygging

Hensikten med en midlertidig forhøyning er å hindre at det oppstår skade eller tap som ikke kan reverseres, altså at "skaden allerede har skjedd" før saken kommer til avgjørelse i domstolen.

En forføyning kan gå ut på at motparten blir pålagt å unnlate, utføre eller tåle en handling, eller at et formuesgode settes ut av saksøktes besittelse.

 

Vilkår for å begjære midlertidig forføyning

For å få innvilget en midlertidig forføyning må følgende kriterier oppfylles:

  • Sannsynliggjøring av et krav, som betyr at hovedkravet må være sannsynlig. For eksempel kan dette være en kontraktsforpliktelse som man mener at motparten ikke har oppfylt.
  • Påvisning av en sikringsgrunn, som betyr at det er fare ved opphold, for eksempel at å påbegynne utbygging vil føre til uopprettelig skade på et naturområde.
  • Forholdsmessighet mellom tiltaket og den interesse som skal beskyttes, altså at forføyningen ikke gir urimelig store ulemper sammenlignet med det man prøver å beskytte.

Prosessen for domstolen starter med at man fremmer en begjæring om midlertidig forføyning for retten. 

Å begjære midlertidig forføyning innebærer kostnader i form av gebyrer og advokatutgifter. Det er også en risiko for å måtte dekke motpartens saksomkostninger hvis begjæringen ikke får medhold.