Nedskrivning etter IAS 36

IAS 36 regulerer nedskrivning etter IFRS. Den er relevant for selskap som avlegger årsregnskapet etter full IFRS eller forenklet IFRS. 

Denne artikkelen er ment for å gi en overordnet oversikt over nedskrivningsreglene etter IAS 36. Artikkelen er en betydelig forkortet versjon av et emne i Sticos Oppslag Proff som omhandler samme tema.

Når skal det foretas nedskrivning?

Det skal foretas nedskrivning dersom balanseført verdi er høyere enn det gjenvinnbare beløpet. Det gjenvinnbare beløpet er det høyeste av eiendelens salgsverdi og bruksverdi. Figuren under illustrerer sammenhengen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp.

Regnskapsføring av nedskrivning

Prosessen for å vurdere om en eiendel skal nedskrives etter IAS 36 kan deles inn i fem steg:

Merk at IAS 36 ikke gjelder for alle eiendeler. For eksempel så har IAS 2 (varelager), IAS 12 (utsatt skattefordel) og enkelte finansielle instrumenter etter IFRS 9 egne krav til regnskapsmessig behandling av nedskrivninger.

Du kan lese mer om regnskapsføring av nedskrivning i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager.

Steg 1: Skal gjenvinnbart beløp beregnes?

Utgangspunktet er at gjenvinnbart beløp skal estimeres dersom det foreligger en indikasjon på et tap ved verdifall. Gjenvinnbart beløp skal ikke estimeres dersom det ikke foreligger noen indikasjoner. Unntaket er for goodwill og enkelte immaterielle eiendeler hvor gjenvinnbart beløp skal beregnes årlig, uavhengig om det foreligger indikasjoner på verdifall eller ikke.

Indikatorer kan være både eksterne og interne. Eksempler på indikatorer:

• Eiendelens markedsverdi har falt betydelig mer enn forventet.
• Betydelige endringer med negativ innvirkning i selskapets teknologiske, markedsmessige, økonomiske eller juridiske omgivelser.
• Eiendelens inntjening er eller vil bli lavere enn forventet. 

Steg 2: Hva er vurderingsenheten?

Før gjenvinnbart beløp estimeres må en fastslå hvilken vurderingsenhet en skal beregne gjenvinnbart beløp for. Vurderingsenheten kan være enten:

• en enkelt eiendel, eller
• en kontantgenererende enhet 

Utgangspunktet er at gjenvinnbart beløp skal estimeres for en enkelt eiendel, med mindre eiendelen ikke genererer inngående kontantstrømmer (inntekter) som i all vesentlighet er uavhengige av kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. For eksempel så vil som regel lokalet administrasjonen benytter ikke generere uavhengige inngående kontantstrømmer. I slike tilfeller skal man estimere gjenvinnbart beløp for en kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører.

Figuren under viser hvilke vurderinger som må foretas for å fastslå om vurderingsenheten er en enkelt eiendel eller en kontantgenererende enhet.

Steg 3: Hva er balanseført verdi av det som testes for verdifall?

Hva som skal inkluderes i den balanseførte verdien avhenger av vurderingsenheten:

• Dersom vurderingsenheten er en enkelt eiendel er det den enkelte eiendelens balanseførte verdi som skal vurderes mot gjenvinnbart beløp.
• Dersom gjenvinnbart beløp er knyttet til en kontantgenererende enhet, skal balanseført verdi for den kontantgenererende enheten beregnes.

Figuren under viser hva som inngår i balanseført verdi av en kontantgenererende enhet.

Steg 4: va er gjenvinnbart beløp? 

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av salgsverdi og bruksverdi.

• Salgsverdi er den virkelige verdien fratrukket salgsutgifter. Denne kalles ofte for netto salgsverdi.
• Bruksverdi er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå av en eiendel eller en kontantgenererende enhet.

Estimering av bruksverdi er ofte en krevende prosess som krever god kunnskap til både finansteori og regnskapsteori. Den innebærer to trinn:

• Trinn 1: Estimering av fremtidige kontantstrømmer
• Trinn 2: Diskontering av fremtidige kontantstrømmer

Du kan lese mer om hvordan man finner salgsverdi og bruksverdi i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis

Steg 5: Er gjenvinnbart beløp høyere enn balanseført verdi?

Det skal foretas nedskrivning dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi:

Forskjeller mellom IFRS og GRS

Etter både IFRS og GRS skal eiendeler nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er høyere enn balanseført verdi. Ofte vil den regnskapsmessige behandlingen av nedskrivninger være lik etter IFRS og GRS. En forskjell er imidlertid at IFRS krever at goodwill og enkelte eiendeler skal testes årlig for verdifall, selv om det ikke foreligger nedskrivningsindikatorer. Videre krever IFRS at det skal benyttes en diskonteringsrente før skatt. Etter GRS er det tillatt å benytte en diskonteringsrente etter skatt. Det er i denne sammenheng viktig at før-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en før-skatt diskonteringsrente, og etter-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en etter-skatt diskonteringsrente.

I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis