Lettere å finne frem
Ved ikrafttredelse 1. januar 2020 oppheves de tre forskriftene budsjettforskriften, regnskapsforskriften og særbudsjettforskriften. Istedenfor at tre forskrifter inneholder relativt like bestemmelser så blir alt samlet i en moderne forskrift. Ikke bare er forskriften oversiktlig og lett å finne frem i, men også språk og setningsoppbygging løfter leseopplevelsen. Den nye forskriften inneholder færre gjentakelser av lovteksten, men har tatt inn flere bestemmelser fra GKRS.
Noen nyheter
Uten å forsøke å være uttømmende på antall endringer eller forklaring av endringene vil jeg nedenfor fremheve en del av endringene i den nye regnskapsforskriften.
Nye begreper
Betegnelsene interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap er nye i forskriftssammenheng. Betegnelsene «interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid» er ikke videreført i den nye lovteksten.
Eget kapittel om skillet drift og investering
I den nye forskriften er skillet mellom drift og investering tildelt et eget kapittel som medfører en del endringer i forhold til dagens praksis. Uten at endringene synes store er det en trend i at inntekter i større grad kan inntektsføres i driftsregnskapet og ikke investeringsregnskapet.
Dagens bestemmelse om at ikke-løpende inntekter og innbetalinger skal føres i investering videreføres ikke. Departementet mener at KRS sin definisjon av ikke-løpende inntekter som både uvanlig, uregelmessig og vesentlig omfatter en del inntekter som åpenbart tilhører driftsdelen. De mener dessuten at tolkningen er skjønnsmessig og skaper usikkerhet.
Den nye kommuneloven har en bestemmelse om at en andel av inntektene fra salg av anleggsaksjer i selskap, hvor kommunen har bestemmende innflytelse, regnes som løpende inntekter. Forskriften sier at beløpet skal tilsvare den delen av salgsinntekten som gjenspeiler resultatene som er opptjent i løpet av (fylkes-)kommunens eiertid. Tilsvarende bestemmelse gjelder også utbytte og uttak av kapital fra selskaper.
Tilskudd til andres investeringer skal fremdeles i driftsregnskapet, men det åpnes for at tilskudd som kan lånefinansieres også kan føres i investeringsregnskapet.
Avdrag på lån er tatt inn i forskriften som sier at ikke bare minimumsavdrag, men også avdrag ut over dette skal føres på drift. Unntaket er dersom avdrag ut over minimumsavdrag blir finansiert av inntekter i investeringsdelen skal avdraget eller innfrielsen føres i investering.
Avslutning av regnskapet og obligatoriske oppstillinger
Hvis driftsregnskapet fortsatt viser et merforbruk etter strykninger, skal merforbruket nå reduseres ytterligere ved bruk av eventuelle midler på disposisjonsfond.
Departementet foreslår flere endringer i de obligatoriske oversiktene, som flyttes fra dagens vedlegg til egne paragrafer.
Notekravene er nå tatt inn i forskriften. Notekravene er ikke uttømmende, men skal dekke de opplysningene departementet mener bør være faste opplysninger for alle kommuner. Forskriften inneholder flere endringer i forhold til kravene i KRS 6.
Det skal ikke lengre være adgang til å finansiere investeringsdelen med direkte bruk av driftsfond. Bruk av disposisjonsfond fra vedlegg 5 i den gamle regnskapsforskriften videreføres ikke. Muligheten er fremdeles i behold ved overføring fra drift til investering.
Utlån skal ikke føres i driftsregnskapet lengre, uavhengig om finansieringen kommer fra drift. I praksis omfatter denne endringen sosialutlån og næringsutlån. Dette følger av ny oppstillingsplan for økonomisk oversikt drift
Kommunale og fylkeskommunale foretak
Nå kan kun slike foretak som driver kommersiell virksomhet utarbeide regnskap etter regnskapsloven. Dette forutsatt at vedtektene gir adgang til dette.
