1) To lån mellom samme parter
Håvard, som er eneste aksjonær i Holding AS, lånte kr 50 000 av selskapet den 1. juli 2020 for å kjøpe seg en ny bil. Noen dager senere tok bilen fyr da Håvard var ute på kjøretur på E6. Han berget livet, men for å betale reparasjonen, tok han den 1. august opp et nytt lån i selskapet på kr 60 000. Begge lånene ble gitt innenfor utbytterammen i selskapet, og det ble inngått skriftlige låneavtaler. Den 15. august snudde imidlertid lykken, og Håvard vant hovedpremien i Lotto. Han nedbetalte straks lånet til selskapet. Skal lånene beskattes som utbytte i 2020?
Svar: Ja, lånene skal beskattes som utbytte.
Ses på som ett lån
De to lånene er fra samme selskap til samme aksjonær, og må derfor ses på som ett samlet lån. Da Håvard tok opp lån nummer 2, ble saldoen på lånet kr 110 000. Selv om han nedbetalte lånene innen 60 dager, omfattes han ikke av unntaket på grunn av beløpets størrelse.
Utgående saldo uten betydning
Merk at saldoen på lånet var null ved 31. desember i inntektsåret. Regelen er at saldoen på lånet ikke kan overstige kr 100 000 på noen tidspunkt i løpet av inntektsåret, ikke bare ved årsskiftet.
Hele beløpet beskattes
Merk at det er hele lånebeløpet på kr 110 000 som skal beskattes som utbytte, ikke bare den delen som overstiger kr 100 000.
2) Låntaker er aksjonær og ansatt
Heidi er ansatt som regnskapsfører i Mekk AS og eier 30 % av aksjene i selskapet. Hun skal selge leiligheten sin for å kjøpe ny bolig med kjæresten, og har i den forbindelse behov for mellomfinansiering. Mekk AS tilbød Heidi mellomfinansiering på kr 500 000 avdragsfritt i 3 måneder, med en rente på 20 % lavere enn markedsrenten. Skal dette lånet beskattes som rimelige lån til ansatte eller som lån til aksjonær (utbytte)?
Svar: Lånet skal beskattes som utbytte, altså lån til aksjonær.
Beskattes som utbytte
Heidi eier mer enn 5 % av aksjene i selskapet, og lånebeløpet er på over kr 100 000. Lånet er derfor skattepliktig som utbytte etter reglene om lån til aksjonær.
Kun beskatning som aksjonær, ikke ansatt
Reglene utelukker hverandre, og reglene om lån til aksjonær går foran reglene om rimelige lån i ansettelsesforhold. Det vil at når lånet er et skattepliktig aksjonærlån slik som dette, skal man se bort fra reglene om rimelige lån i ansettelsesforhold.
Ingen valgadgang
Heidi kan ikke velge selv hvilket regelsett hun skal bruke. Ettersom lånet er skattepliktig som lån til aksjonær, er hun bundet av dette regelsettet. Dersom lånet ikke hadde vært skattepliktig som lån til aksjonær, måtte hun imidlertid ha benyttet reglene om rimelige lån til ansatte.
Se vår veiviser for rimelige lån i ansettelsesforhold her. Du kan også lese mer om rimelige lån til aksjonær i vårt oppslagsverk her. Er du ikke abonnent på Sticvos Oppslag kan du prøve gratis. Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du får svar på problemstillinger knyttet til lovverket, og har i tillegg gratis tilgang til våre fageksperter. Prøv gratis her!
3) Lån til aksjonærens nærstående
Lars er eneaksjonær i Holding AS. I forbindelse med at hans tante skal kjøpe ny bolig, har Lars bestemt seg for å hjelpe henne med finansieringen. Han vil gjøre dette ved at Holding AS yter henne et lån på kr 500 000. Lånet er reelt og ligger innenfor rammene for hva som kan utdeles fra selskapet. Skal dette lånet beskattes som utbytte?
Svar: Ja, lån til aksjonærens nærstående skal også regnes som utbytte.
Nærstående etter lovteksten
Som nærstående regnes aksjonærens ektefelle og enhver aksjonæren er i slekt- eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.
Objektive regler
Objektive regler. Dette er objektive regler, noe som betyr at det ikke kreves at aksjonæren har hatt til hensikt å omgå utbyttereglene.
Andre nærstående
Det er viktig å merke seg at også lån til personer som faller utenfor lovens ordlyd, kan regnes som utbytte på bakgrunn av omgåelsesbetraktninger. Dette vil f.eks. gjelde lån til aksjonærens samboer eller søskenbarn, dersom utbetalingen i realiteten må anses å gjelde aksjonæren.
Aksjonæren skal skattlegges
Når lån til aksjonærens nærstående skal regnes som utbytte, er det aksjonæren som skal skattlegges.
4) Skjermingsfradrag
Andreas og Eivind eier halvparten hver av Anei AS. Selskapet går dårlig, men begge aksjonærene har likevel lånt kr 150 000 hver av selskapet. Selskapets regnskapsfører forklarer dem at disse utbetalingene må skattlegges som utbytte, og at dette er ulovlige lån i henhold til aksjelovens regler. Aksjonærene hevder at når lånene først skal skattlegges som utbytte, må det gis skjermingsfradrag. Er dette riktig?
Svar: Nei, lån som beskattes som utbytte gir ikke automatisk et skjermingsfradrag.
Krav om lovlig utdeling
Utgangspunktet er at det gis skjermingsfradrag når lån skattlegges som utbytte. Det er imidlertid en forutsetning for skjermingsfradrag at lånet er lovlig utdelt fra selskapet. Konsekvensen av at lånet er ulovlig, er derfor at det ikke gis skjermingsfradrag.
5) Tilbakebetaling av lån
Andreas og Eivind i Anei AS betaler tilbake de ulovlige lånene i sin helhet samme år som lånene ble beskattet som utbytte. De henvender seg til sin regnskapsfører, og mener at tilbakebetalingen må medføre at lånene likevel ikke skal beskattes som utbytte. Vil tilbakebetalingen oppheve skatteplikten?
Svar: Nei, selv om lånene tilbakebetales, oppheves ikke skatteplikten.
Innbetalt kapital
Tilbakebetalingen skal anses som innskudd av ny kapital (innbetalt kapital). Dette er kapital som kan tas ut skattefritt på et senere tidspunkt.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
