Fra 1. januar 2025 innføres en rekke lov- og regelendringer fra Finansdepartementet som vil påvirke privatpersoner, bedrifter og ulike sektorer. Disse endringene dekker blant annet skatt, avgifter, finansmarkedet og spesifikke sektorer som vannkraft og kunsthandel. Her er en gjennomgang av de viktigste endringene.
Personfradraget økes fra 88 250 kroner til 108 550 kroner fra og med inntektsåret 2025.
Øvre grenser for minstefradrag reduseres til 92 000 kroner for lønn og trygd og til 73 150 kroner for pensjon.
Satsene for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 7,7 % og 10,9 %, mens pensjonssatsen forblir 5,1 %. Samtidig økes den nedre grensen for trygdeavgift betydelig til 99 650 kroner, noe som innebærer at flere med lav inntekt slipper trygdeavgiften.
Det innføres en mindre økning i satsene for de høyere trinnene i trinnskatten:
Kilometersatsen for reisefradrag økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner per kilometer, mens nedre grense heves til 15 250 kroner. Øvre grense settes til 100 880 kroner.
Begrensningen på 24 måneder for fradrag for merkostnader til kost og losji fjernes for pendlere som bor på brakke. Dette gir pendlere en mer fleksibel skatteordning.
Skattepliktig inntekt fra utleie av egen bolig eller fritidsbolig øker til 15 000 kroner før skatteplikten slår inn.
Personalrabattene økes til 10 000 kroner, noe som gir større fleksibilitet for arbeidsgivere til å gi fordeler til ansatte.
Beløpsgrensen for skattefri inntekt fra salg av hage- og naturprodukter økes til 10 000 kroner.
Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes fra 8 000 til 8 250 kroner.
Innslagspunkter for fradraget justeres for å følge pensjonsveksten. Det maksimale fradraget økes til 36 000 kroner.
Det innføres særregler for beskatning av inntekt fra strømsalg fra fornybare kraftanlegg (herunder solcelle-anlegg) tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig med et fribeløp på 15 000 kroner. For inntekt over beløpsgrensen skal kun 85 pst. av inntekten regnes som skattepliktig inntekt. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.
Nyankomne innvandreres introduksjonsstønad skattlegges på lik linje med lønn og trygdeytelser.
Særordningen for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper er foreslått endret ved at følgende krav til selskapet utvides: 150 eller færre ansatte (2024: 50), balansesum på 200 mill. kroner eller mindre (2024: 80 mill. kroner) og ikke er eldre enn 12 år (2024: 10 år). Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Hvis de godkjennes, ventes de å tre i kraft i løpet av første halvår 2025.
Den kommunale formuesskattesatsen reduseres fra 0,7 % til 0,525 %, mens statlige satser økes med 0,175 prosentenheter i begge trinn.
Avgifter på CO2-utslipp økes med 16 % for å oppfylle nasjonale klimamål, og satsene på mineralske produkter justeres for å møte krav i EUs energiskattedirektiv.
Standardfaktoren for CO2-utslipp fra avfall justeres opp til 0,592 tonn CO2 per tonn avfall.
Naturressursskatten for vannkraftverk økes til 1,34 øre/kWh, med fordeler for kommuner og fylker.
Kunsthandlere og tilbydere av tjenester for oppbevaring av kunst over 80 000 kroner omfattes av hvitvaskingsloven.
Generelle likviditetskrav i signifikant valuta fjernes. Vurderinger av krav skjer nå gjennom individuell SREP-prosess.
NATO-personell og deres medfølgende familiemedlemmer registreres som bosatt i Norge under oppholdet.
Kommunale pensjonsleverandører kan nå behandle søknader om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.
Nye tiltak styrker investorvernet og regulerer avvikling av konsesjonspliktig virksomhet.