Mandag falt Høyesteretts dom i saken mellom polititjenestemann Torbjørn Selstad Thue og Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet.
Polititjenestemenn er statlig ansatte, men siden vurderingene i saken knytter seg til forståelsen av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, er deler av dommen også av betydning for arbeidsgivere og arbeidstakere i privat og kommunal sektor.
To spørsmål stod sentralt i saken
Sentralt i saken sto to spørsmål. For det første om tid polititjenestemannen har brukt på reiser til eller fra et annet arbeidssted enn hans vanlige, utenom alminnelig arbeidstid, er å anse som arbeidstid etter arbeidsmiljølovens vernebestemmelser i kapittel 10. Det neste spørsmålet var hvordan polititjenestemannens reiser skulle godtgjøres, som reisetid eller overtid.
Lovverk, diettsatser og reisetid finner du informasjon om i Sticos Oppslag, et uunværelig oppslagsverk for deg som jobber med regnskap, lønn, skatt og avgift. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kan du prøve gratis i 7 dager! Registrer deg her!
Er reisetiden nå arbeidstid?
Når det gjelder det første spørsmålet konkluderte Høyesterett med at politimannens reisetid er arbeidstid. Hva betyr det for arbeidsgivere og arbeidstakere i privat eller kommunal sektor?
Det er viktig å merke seg at dommen er konkret, den behandler direkte spørsmålet om politimannens reisetid er å regne som arbeidstid.
Men det som kan utledes av dommen er at reisetid som tidligere ikke ble regnet som arbeidstid, nå kan være arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.
Ikke all reisetid er arbeidstid
Det er imidlertid ikke slik at all tid på reise nå er å regne som arbeidstid. Eksempelvis er reise til eller fra alminnelig arbeidssted som hovedregel fortsatt ikke arbeidstid.
Reisetid som er arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet
EFTA-domstolen uttaler, i sin rådgivende uttalelse til Høyesterett, at nødvendig reisetid til eller fra et annet sted enn det faste oppmøtestedet, for at arbeidstaker skal utføre sine arbeidsoppgaver på dette andre stedet, er arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet, selv om reisen finner sted utenfor alminnelig arbeidstid.
Norge er medlem av EØS, og gjennom dette medlemskapet har Norge forpliktet seg til å ha arbeidstidsregler i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv.
Høyesterettsdommens betydning for privat og kommunal sektor
Høyesterett viser til EFTA-domstolens uttalelse i dommen, men uttaler seg ikke nærmere om rekkevidden av den. Det er derfor uavklart hvilke andre tilfeller av reisetid enn polititjenestemannens som vil falle inn under arbeidstidsdefinisjonen i arbeidsmiljøloven.
Faller reisetiden utenfor alminnelig arbeidstid, men ikke oppfyller de øvrige vilkårene oppstilt av EFTA-domstolen, vil den nok fortsatt ikke være arbeidstid. Synes reisetiden å oppfylle vilkårene oppstilt av EFTA-domstolen, er det mulig reisetiden etter en konkret vurdering er arbeidstid etter arbeidsmiljølovens vernebestemmelser.
Reisetid som er arbeidstid inngår i beregningen av arbeidstiden
Reisetid som er arbeidstid skal inngå i beregningen av arbeidstiden og arbeidstidsgrensene. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at arbeidstiden ikke kan overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, men loven åpner for gjennomsnittsberegning og til en viss grad bruk av overtid. Hvordan man praktisk skal få tilpasset seg dette til vil nok variere. Noen arbeidsgivere vil kanskje vurdere alternativ til reising, som videomøter o.l. men dette er ikke et alternativ for alle, andre igjen må endre arbeidsplanene og kanskje legge inn flere overnattinger på reisen enn før.
Har arbeidstaker krav på godtgjørelse for reisetid som er arbeidstid?
Hvis reisetiden er å regne som arbeidstid, har arbeidstakeren krav på godtgjørelse?
Politimannens krav om godtgjørelse avgjort med grunnlag i avtaleverk mellom partene
Hvorvidt polititjenestemannen, som dommen direkte gjelder, hadde rett til godtgjørelse for reisetiden som var arbeidstid, ble avgjort med grunnlag i avtaleverk som gjaldt mellom partene. Dette avtaleverket gjelder ikke for arbeidstakere i privat og kommunal sektor.
Om godtgjørelse for reisetid når arbeidstaker ikke er omfattet av dette avtaleverket
Dommen gir ingen veiledning knyttet til hvilken godtgjørelse arbeidstakere som ikke omfattes av dette avtaleverket kan ha krav på. Slike føringer kan heller ikke utledes av arbeidstidsdirektivet.
Arbeidsmiljøloven har få bestemmelser om retten til godtgjørelse. Retten til overtidstillegg er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Det at reisetiden er arbeidstid medfører imidlertid ikke i seg selv krav på overtidsbetaling.
For arbeidstaker i ledende eller særlig uavhengig stilling, får dommen ingen praktiske konsekvenser.
Dommen i sin helhet finner du her.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn
