Mange selskaper sliter med å få betalt for sine ytelser. De sender faktura etter utført oppdrag, men hører ingenting fra motparten, heller ikke etter purringer. Dette koster tid og sliter på likviditeten. Heldigvis kan selve fakturaen være tvangsgrunnlag i seg selv.
Ifølge loven vil en «skriftlig meddelelse» kunne brukes som tvangsgrunnlag for utlegg, såfremt fordringshaveren selv har sendt denne til skyldneren og den viser kravets grunnlag og omfang.
En faktura er nettopp en «skriftlig meddelelse». Fakturaen viser hva kravet gjelder, gjerne med henvisning til avtalen mellom partene, og inneholder en beregning av kravets omfang. Fakturaen kan sendes elektronisk, såfremt det er gjort på en forsvarlig måte.
Forutsetningen for at du kan be om utlegg med grunnlag i fakturaen alene er at kravet er ubestridt. Det kreves ikke så mye for at kravet anses bestridt. Hvis skyldneren protesterer mot kravet, evt mot omfanget, må du skaffe deg et ordinært tvangsgrunnlag, som en dom fra forliksrådet eller domstolen.
Lær mer om temaet med våre nettkurs: Pengekrav, Konkurs, Inkasso, foreldelse og Tvangsfullbyrdelse - innfordring av ubetalt faktura ved tvang
Før du kan sende begjæring om utlegg til namsmannen må du huske å gi skyldneren varsel. Det er det som på fagspråket kalles et «4-18-varsel». I varselet skal du melde fra om at kravet vil bli søkt tvangsfullbyrdet dersom det ikke blir betalt. Varselet kan ikke sendes tidligere enn forfallsdagen. Fristen for oppfyllelse skal settes til 14 dager, som betyr at du ikke kan sende utleggsbegjæring før fristen er utløpt.
En enkel protest fra skyldner hindrer namsmannen fra å ta utlegg. Derfor bør utleggsbegjæringen utformes slik at den også fungerer som forliksklage, slik at saken kan overføres direkte til forliksrådet dersom det kommer inn en protest på tampen.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.