Skatt:
Trinnskatt
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet.
Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene i trinn 1 og 2 med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 økes til 644 700 kroner, mens innslagspunktene i trinn 4 og 5 videreføres uendret fra 2022.
- Trinn 1: 198 350 – 279 150 kroner 1,7 prosent
- Trinn 2: 279 150 – 644 700 kroner 4,0 posent
- Trinn 3: 644 700 – 969 200 kroner 13,5 prosent
- Trinn 4: 969 200 – 2 000 000 kroner 16,5 prosent
- Trinn 5: Fra 2 000 000 kroner 17,5 prosent
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 64 650 kroner.
Marginalskatt
Reduksjon i trygdeavgiften innebærer at marginalskatten (sett i sammenheng med trinnskatt) reduseres på lønn og næringsinntekt under om lag 645 000 kroner.
Det foreslås å øke utbytteskatten for personer. Økningen vil innebære at den samlede marginalskatten øker fra 49,5 prosent til 51,5 prosent.
Utbytteskatt, utdelinger og gevinst/tap
Faktoren for oppjustering av utbytte, utdelinger og gevinst/tap økes fra 1,60 til 1,72, slik at den effektive skattesatsen blir 37,84 prosent. Finansdepartementet foreslår at endringene skal tre i kraft fra det tidspunkt statsbudsjettet ble fremlagt. Dette betyr at den nye oppjusteringsfaktoren skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022.
Formuesskatt
- Den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 prosent til 0,3 prosent for formuer under 20 millioner kroner. Den totale formuesskattesatsen økes dermed fra 0,95 til 1,0 prosent. Satsen for formuer over 20 millioner kroner forblir uendret på 1,1 prosent.
- Det foreslås å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom mv. fra 75 prosent til 80 prosent.
- Verdsettelsen av driftsmidler reduseres fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget
- Dødsbos rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides, slik at dette gis så lenge dødsboet eksisterer.
Personfradraget
Økes fra 58 250 kroner til 73 100 kroner.
Reisefradraget
- Kilometersatsen økes fra 1,65 til 1,70 kroner
- Bunnfradraget øker fra 14 000 til 14 400 kroner
Forskuddssatser
Regjeringen foreslår at enkelte satser for utgiftsgodtgjørelse og fradrag ved personbeskatningen skal fastsettes som forskuddssatser før inntektsåret, med virkning også for skattefastsettingen. De aktuelle satsene fastsettes i dag ved inntektsårets slutt.
Satsene dette gjelder er:
- kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører
- utgiftsgodtgjørelse for barnepassere
- utgiftsgodtgjørelse for losji ved opphold i egen brakke/campingvogn
- utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet
- fradrag for representasjon
Forslaget gjelder kun tidspunktet for fastsettelse av disse satsene, ikke endring i selve satsene.
Privat konsum i selskap
Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 på høring et forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Høringsfristen var 1. august. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, og tar sikte på at nye regler kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Kost for pendlere som bor på brakke
Regjeringen foreslår at pendlere, som bor på brakke, får rett til fradrag for, og skattefri dekning av, merkostnader til kost uavhengig av om det er kokemulighet på brakka, eller ikke.
Doktorgrad
Det foreslås å oppheve særregelen om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid. Fradrag for slike kostnader skal i stedet vurderes etter skattelovens alminnelige regler.
Enslige forsørgere – særfradrag og utvidet barnetrygd
Regjeringen foreslår å oppheve særfradraget for enslige forsørgere, og i stedet øke satsen for utvidet barnetrygd med 964 kroner per måned. Forslaget gis virkning fra 1. mars 2023
Øke fradraget for fagforeningskontingent
Fradraget foreslås økt fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.
Firmabilbeskatning
Det foreslås å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent.
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner. Innslagspunktene for nedtrapping justeres med anslått pensjonsvekst.
Skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet
Regjeringen foreslår endringer i særregelen for skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen). Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Videre skal opsjonsinntekter i arbeidsforhold holdes utenfor. Forslaget er i tråd med forslaget som har vært på høring.
Jordbruk – tilskudd og erstatninger
Regjeringen foreslår å lovfeste en praksis som åpner for at enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket som utbetales som et engangsbeløp, kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år enn det som følger av hovedregelen om tidfesting (realisasjonsprinsippet).
Lønn:
Arbeidsgiveravgift:
Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Tiltaket er situasjonstilpasset og kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.
Trygd:
Dagpenger:
Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg.
Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.
Alternativet med lang opptjeningsperiode (inntekt siste 36 måneder) foreslås avviklet, slik at bare inntekt de 12 siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5G (folketrygdens grunnbeløp).
Syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.
Uføretrygd:
Regjeringen foreslår et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. I forsøket skal to nye virkemidler kombineres: at også personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging av NAV og det gis mulighet til ansettelse med trygdejustert lønn.
Trygdeavgift:
Regjeringen foreslår å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 64 650 kroner.
Arbeidsrett:
Økt bruk av heltid
Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det foreslås en treårig satsing som innebærer 15 millioner kroner i 2023.
Tiltak mot sosial dumping
Regjeringen foreslår en styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet, med en samlet bevilgning på 30 millioner kroner.
En høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot useriøse arbeidsforhold. Nå legger regjeringen frem forslag om midler til styrket tilsyn og kontroll med at virksomheter følger regelverket på innleieområdet. Styrkingen er viktig for å bidra til et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår.
Tiltak mot sosial dumping i transportsektoren
Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til Statens vegvesens oppfølging av tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren. Dette er blant annet tiltak knyttet til vegvesenets tilsyn- og kontrollvirksomhet. Det er lagt opp til at planen skal legges frem i løpet av høsten.
Merverdiavgift:
Endring av merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy
Regjeringen foreslår en endring av det gjeldende merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy. Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, blir etter forslaget bare fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 500 000 kroner. Beløpsgrensen foreslås også å gjelde ved bruktimport av elektriske kjøretøy. Hydrogenbiler vil fortsatt være fritatt fullt ut.
Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 500 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes 25 % merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 500 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.
Det gjeldende merverdiavgiftsfritaket for batterier til elektriske kjøretøy foreslås avviklet.
Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2023. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner.
Avvikling av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester
Regjeringen foreslår å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Dette omfatter elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder, som for eksempel Nyhetskanalen til TV 2 og utenlandske nyhetstjenester som BBC News, CNN mfl. For å omfattes av avgiftsfritaket for elektroniske aviser må mediet samlet sett inneholde «i hovedsak tekst og stillbilder» dersom mediet også inneholder nyhets- og aktualitetsstoff i form av levende bilder og lyd.
Fritaket foreslås opphevet med virkning fra 1. januar 2023.
Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet
Regjeringen foreslår at merverdiavgiftsplikten skal være generell ved salg av fjernleverbare tjenester til Norge. Merverdiavgiftsplikten vil således ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes. Det foreslås samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel.
Lovendringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2023.
Endret tidfestingstidspunkt for merverdiavgift med grunnlag i tilvirkningskontrakter
Finansdepartementet har samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet sendt på høring et forslag om å endre tidspunktet for tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter.
Merverdiavgiften tidfestes i den termin faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. Forslaget innebærer at omtvistede krav som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter kan utsettes til tvisten er avklart eller kravet er betalt. Etter forslaget skal et krav anses som omtvistet når det etter en objektiv vurdering er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2023.
Annet:
Strømstøtte:
- Ordningen med strømstøtte for jordbruk, veksthus og vanningslag foreslås forlenget til 1. juli 2023.
- Ordningen med strømstøtte for husholdninger foreslås forlenget ut 2023. Stønadsgraden er foreslått til 90 prosent fra og med desember til og med mars 2023, 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023.
- Ordningen med strømstøtte til frivillige organisasjoner foreslås videreført i første halvår 2023.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
