Skatt:
Innstramming av utflytningsskatten
I et høringsnotat fra 20. mars 2024 foreslo Finansdepartementet endringer i beskatningsreglene for aksjegevinster ved utflytting eller overføring til utlandet. Forslaget inkluderte blant annet en tidsbegrensning på 12 år for betalingsutsettelse, med tre alternative betalingsmåter. Betalingsutsettelsen skulle opphøre ved realisasjon av aksjene eller skattyters død. Det ble også foreslått en hovedregel med en beløpsgrense på 500 000 kroner for utflyttingsskatt, og en lavere grense på 100 000 kroner for overføringer til utlandet.
I statsbudsjettet foreslår Regjeringen noen lettelser i forhold til høringsforslaget:
- Et bunnfradrag på 3 millioner kroner i netto aksjegevinster ved utflytting, i stedet for 500 000 kroner. Skatt betales kun av gevinster over denne grensen.
- Skatt ved død skal ikke automatisk betales hvis arvingene er bosatt i Norge; skatten vil da bortfalle. Hvis arvingene er bosatt i utlandet, kan de overta muligheten til betalingsutsettelse, og skatten bortfaller hvis de flytter til Norge innen 12 år.
- Aksjene kan stilles som sikkerhet for skattekravet, også hvis verdien faller, uten krav om umiddelbar betaling.
Regjeringen har også foreslått en innstramming som innebærer at utflyttingsskatten skal betales i takt med utbytteutdelinger, for å hindre skatteomgåelse ved utdeling av utbytte før hjemflytting. Denne regelen skal gjelde fra budsjettfremleggelsen 7. oktober 2024.
De fleste nye reglene gjelder for utflyttinger og overføringer fra 20. mars 2024, mens regelen om utflyttingsskatt ved arv til utenlandsbosatte arvinger trer i kraft fra 1. januar 2025.
“Monsterskatten”
Våren 2022 sendte Finansdepartementet på høring et forslag om særregler for skattlegging av privat forbruk i selskap, ofte omtalt som “monsterskatt”. Regjeringen varslet senere at et mer målrettet forslag skulle fremmes i 2024, med virkning fra 2025. Nå har regjeringen besluttet å ikke gå videre med forslaget. Departementet minner om at privat forbruk i selskap fortsatt skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.
Andre utvalgte endringer
Videre foreslås det justeringer i formuesskatten. Bunnfradraget økes til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar), og innslagspunktet for formuer på 20 millioner kroner justeres til 20,7 millioner kroner. Det foreslås også justeringer i satsene for formuesskatt til både kommuner og staten.
Regjeringen planlegger å øke frikortgrensen fra 70 000 til 100 000 kroner. I tillegg økes nedre grense i reisefradraget til 15 250 kroner. Øvre grense økes til 100 880 kroner. Kilometersatsen økes til 1,83 kroner per kilometer.
Det foreslås også å oppheve 24-måneders tidsbegrensning av retten til fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere som bor på brakke.
Flere mindre justeringer foreslås, som økning i fagforeningskontingent til 8 250 kroner, endringer i minstefradrag for lønn og pensjon, økt personfradrag, samt økt jordbruksfradrag.
Regjeringen foreslår også skatteregler for overskuddsstrøm fra private boliger med solcelleanlegg. Skatteplikt oppstår når inntekten overstiger 15 000 kroner.
Lønn
På lønnsområdet foreslår regjeringen å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 850 000 kroner. Beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt foreslås økt til 2 000 kroner, og skattefrie personalrabatter økes til 10 000 kroner.
Trygd
For å stimulere til arbeidsdeltakelse blant uføre, foreslår regjeringen regelendringer som gjør det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd. Bevilgningen til NAV økes for å muliggjøre endringer i regelverket, som vil tillate uføre å prøve seg i arbeid flere ganger uten å måtte betale tilbake uføretrygd.
Samtidig foreslår regjeringen å redusere satsen for trygdeavgift på lønn til 7,7 prosent, og på næringsinntekt til 10,9 prosent. Satsen for pensjon forblir uendret på 5,1 prosent.
Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vannforsyning og avløpsvann fra 25 til 15 prosent, en endring som vil gjelde omsetning fra både kommuner og private aktører. Det er også planlagt å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften til 200 kroner, med virkning fra 1. januar 2025.
Videre ønsker regjeringen å gjeninnføre tidligere regler for tilbakeføring av merverdiavgift ved salg av drosjekjøretøy, men dette krever ytterligere utredning og vil behandles i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
