I forhandlinger om ny tariffavtale kan store motsetninger, basert på arbeidstakersidens krav og arbeidsgiversidens tilbud, føre til en konflikt som kan medføre streik. En streik får konsekvenser for arbeidsgiver og streikende, men kan også ramme arbeidstakere som ikke er en del av konflikten. Vi skal her se nærmere på ulike konsekvenser og rettigheter.
Ved et brudd må det gis melding til Riksmekleren. Riksmekleren kan da gi forbud mot arbeidsstans i en gitt periode, mens mekling forsøkes.
Samtidig meldes det om plassoppsigelse, det vil si at arbeidstakersiden varsler arbeidsgiver om at arbeidsavtalen for et gitt antall organiserte ansatte midlertidig sies opp. Dersom meklingen ikke fører frem, kan streik være et faktum.
Samtidig med at arbeidstakersiden sender en såkalt plassoppsigelse for sine medlemmer, er det ikke uvanlig at arbeidsgiver på sin side sender ut et betinget permisjonsvarsel til ansatte.
Ved streik tas et på forhånd varslet antall medlemmer ut av arbeid. Dersom en konflikt drar ut i tid, trappes gjerne uttaket opp for å presse arbeidsgiversiden til forhandlingsbordet.
Medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner som tas ut i en streik får ikke lønn fra arbeidsgiver, men som hovedregel et streikebidrag fra sin fagforening. Streikebidraget er skattefritt og størrelsen på bidraget kan variere fra de ulike fagforeninger. Det opptjenes ikke feriepenger av streikebidrag.
Arbeidstaker som er tatt ut i streik skal motta feriepenger fra sin arbeidsgiver på vanlig måte. Dersom det er avtalt ferie som faller sammen med en streik, avvikles ferien som tidligere fastsatt.
Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du får svar på problemstillinger knyttet til lovverket, og har i tillegg gratis tilgang til våre fageksperter. Prøv gratis her!
Dersom streikeuttaket gjør det vanskelig for virksomheten å sysselsette gjenværende ansatte på en fornuftig måte, kan arbeidsgiver permittere disse. Folketrygdloven regulerer retten til dagpenger ved streik, lock-out eller annen arbeidstvist. Ved en permittering på grunn av arbeidskonflikt har ikke arbeidsgiver lønnspliktperiode, og streikende eller arbeidstakere som antas å ville bli omfattet av lønns- og arbeidsvilkår ved utfallet av tvisten, vil ikke ha rett til dagpenger. Det betyr at for eksempel uorganiserte som vil bli omfattet av streikens utfall, heller ikke vil ha rett til dagpenger.
Arbeidstakere som allerede er permittert av andre årsaker før en streik, vil fortsatt ha rett til dagpenger fra NAV. Årsaken til dette er at permittering her følger av andre årsaker enn streik.
Blir et medlem i en av fagforeningene som har tatt ut medlemmer i streik permittert, er det vanlig at disse kan søke fagforeningen om streikebidrag.
Arbeidstakere som er sykmeldt før en streik iverksettes tas normalt ikke ut i streik, og mottar sykepenger som vanlig. Dersom en streikende blir sykmeldt, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger. Ved fortsatt sykmelding etter at en streik er avsluttet, gjeninntrer retten til sykepenger på vanlig måte.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.