Styret må vurdere selskapets egenkapital og likviditet opp mot virksomhetens risiko og omfang. Her bør styret ta utgangspunkt i selskapets finansiering, gjeldsgrad og markedsforhold. Selskap som opererer i en risikofylt bransje må ha høyere egenkapital enn de som opererer i et skjermet marked.
Dersom selskapets egenkapital blir lavere enn det som styret anser er forsvarlig ut fra virksomhetens risiko og omfang plikter styret å ta grep. Tiltakene skal være rettet mot å sikre at egenkapitalen på nytt blir forsvarlig, og kan omfatte nedskalering av virksomheten, tilførsel av ny egenkapital eller å sikre annen type finansiering.
Rettspraksis viser hvor viktig styrets kontroll og tilsyn er for driften av selskapet. Styret må sørge for at selskapet har gode rutiner for regnskap og likvidtetsbudsjett, og sikre godt grunnlag for å fatte beslutninger. I ytterste fall har styret plikt til å begjære oppbud i selskapet.
Manglende eller mangelfulle tiltak fra styrets side kan gi grunnlag for erstatningskrav rettet mot styremedlemmene. Et særlig tema er informasjonsplikten overfor samarbeidspartnere der selskapet er insolvent eller står i fare for å bli insolvent. Om selskapet fortsetter å motta nye leveranser bør man være på vakt: I en dom fra lagmannsretten uttales at «Informasjon om at man ikke vil kunne klare å oppfylle sin del av avtalen – for eksempel plikten til å betale ved forfall – ligger nok i et kjerneområde.»