Vilkår for å være pendler
Pendlere er definert som arbeidstakere som reiser mellom bolig på hjemstedet og bolig på arbeidsstedet. Det avgjørende blir derfor hvilken av boligene som anses å være det egentlige hjem. Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, f.eks. studier, medfører ikke at en person anses som pendler. Hvis oppholdet utenfor hjemmet skyldes inntektsgivende aktivitet, kan vedkommende anses som pendler selv om det er praktisk mulig å foreta daglige reiser mellom hjem og arbeidssted. Reiseavstanden kan imidlertid ha betydning ved vurderingen av om oppholdet utenfor hjemmet skyldes andre grunner enn inntektsgivende aktivitet.
Du finner alltid oppdatert regelverk i Sticos Oppslag
- et uunnværlig oppslagsverk for deg som jobber med økonomi, personal og ledelse.
Familiependlere og enslige pendlere
For familiependlere er det enkelt å fastslå hvor de har sitt virkelige hjem. De regnes som familiependler når de i hjemkommunen bor sammen med:
- ektefelle/registrert partner
- egne barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer
- søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, dersom vedkommende forsørger minst en av dem
Også enslige kan oppnå pendlerstatus, men her er reglene litt mer innfløkte. For at en enslig skal regnes som en pendler er det avgjørende hva slags bolig han har på hjemstedet og på arbeidsstedet. Her skilles det mellom selvstendig bolig og uselvstendig bolig. En selvstendig bolig er en bolig som har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom med innlagt vann og avløp som pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år. Bor det flere personer i boligen er kravet til selvstendig bolig ytterligere 20 kvm for hver beboer over 15 år. En uselvstendig bolig vil derfor være en bolig som ikke oppfyller disse vilkårene.
Hvis skattyter har en selvstendig bolig hjemme, og en uselvstendig bolig på arbeidsstedet, vil han regnes som pendler. I motsatt fall regnes han ikke som pendler. Enslige som i skatteåret er 21 år eller yngre anses å ha sitt skattemessige bosted i foreldrehjemmet. Enslige som er 22 år eller eldre anses å ha sitt skattemessige bosted der de har sitt selvstendige bosted.
Avhengig av alder, vil en enslig pendler anses å ha sitt virkelige hjem i den bolig som kommer høyest på de to følgende oppstillinger:
|
Personer som ved utgangen av |
Personer som ved utgangen av |
|
Foreldrehjemmet |
Selvstendig bolig |
|
Selvstendig bolig |
Foreldrehjemmet |
|
Uselvstendig bolig |
Uselvstendig bolig |
Sammenligningsregelen
Selv om skattyter ikke oppfyller kravene ovenfor, kan han likevel bli regnet som pendler dersom han har vært registrert bosatt på vedkommende sted i minst tre år før pendlingen tar til. Han vil da kunne beholde det opprinnelige bosted som sitt skattemessige bosted dersom:
- boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som boligen på arbeidsstedet,
- skattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne,
- skattyter fortsetter å bruke den første boligen, og
- skattyter ikke har felles bolig med barn i en annen bolig enn det tidligere bostedet.
Fradrag for pendlerkostnader
Dersom skattyteren oppfyller betingelsene for å være pendler, blir neste spørsmål hvilke kostnader det kan kreves fradrag for. I utgangspunktet vil dette være fradrag for kost og losji – med visse klare begrensinger, samt fradrag for besøksreiser til/fra hjemmet.
Kost og losji
Dersom skattyteren kan tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost. Det vil si at arbeidstakere som har overnattet på hybel med kokemuligheter eller har overnattet privat ikke har rett til fradrag for kost. Har pendleren overnattet privat uten at det foreligger kokemuligheter eller på brakke/pensjonat/hotell, gis fradrag for etter fastsatte satser.
Fradrag for losji gis etter dokumenterte leiekostnader. Dersom skattyter kjøper egen bolig på pendlerstedet, vil han ha krav på fradrag for faktiske kostnader til blant annet vedlikehold, kommunale avgifter og forsikring. NB: Når pendleren bor i foreldrehjemmet, har han ikke merkostnader for dobbel husholdning, og kan dermed ikke kreve fradrag for merkostnader til losji (pendlerbolig).
For overnattingstyper uten kokemuligheter gjelder en tidsbegrensning på 24 måneder for fradrag for utgifter til kost. Tidsbegrensningen på 24 måneder gjelder også for losji, noe som medfører at fradragsretten for kost og losji avskjæres når skattyter har krevd fradrag i 24 måneder.
Reisekostnader
Hovedregelen er at fradraget for besøksreiser skal fastsettes etter de samme satsene, beregningsmåtene og med eventuelle reduksjoner som for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Det vil si at det gis fradrag med 1,70 kr per kilometer (avstandsfradrag) med tillegg for ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3 300 kroner i året. Fradraget gis med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge.
Er det brukt fly ved besøksreisen, kan det i stedet for avstandsfradrag, kreves fradrag for kostnader til flybillett. Det kan da kreves avstandsfradrag for resten av reisen.
Når kostnadene dekkes av arbeidsgiver
Arbeidsgiver kan dekke pendlerkostnader som arbeidstakeren har. Dekningen er trekkfri/skattefri forutsatt at arbeidstakeren oppfyller betingelsene for å være pendler, og at han har fradragsberettigede merkostnader. Det presiseres at dekning av kost og losji kan skje trekkfritt/skattefritt også utover 24 måneder. Arbeidsgiver er imidlertid forpliktet til å innrapportere dette som skattefrie ytelser. Dette skal gjøres for at skattemyndighetene ønsker oversikt over pendlerkostnader som er dekket av arbeidsgiver – og at arbeidstaker dermed ikke kan kreve fradrag for pendlerkostnader som er dekket i sin personlige skattemelding.
