Varsling – har dere rutinene på plass?

Varsling – har dere rutinene på plass?

Å varsle om kritikkverdige forhold har hatt stor oppmerksomhet i den siste tiden, da spesielt om seksuell trakassering fra overordnede og med ulike maktforhold. Det kan imidlertid være flere ulike forhold i en virksomhet som arbeidsgiver bør være opptatt av å få kjennskap til, slik at forholdene kan rettes opp.

Inger Rose Mathisen, rådgiver i Sticos

Regelverket

Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheter å utarbeide en rutine for hvordan en ansatt kan varsle, mottak og behandling av en varsling om kritikkverdige forhold. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Undersøkelser viser imidlertid at mange virksomheter ikke har etterfulgt dette lovkravet.

Rutiner for varsling

Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten er en rett, og noen ganger en plikt, den ansatte har. Rutinen skal oppfordre ansatte til å varsle. Den ansatte har på sin side et krav om at varslingen skal være forsvarlig.

Når en ansatt varsler, skal man med bakgrunn i en god rutine og arbeidsgivers kunnskap om forbud mot gjengjeldelse, føle seg trygg på at varsling ikke gir ubehagelige eller andre mer alvorlige konsekvenser i arbeidsforholdet. Loven har bestemmelser om at den som varsler om slike forhold skal sikres et vernes mot gjengjeldelse. I praksis har det imidlertid vist seg at mange opplever en varsling som belastende, eller unnlater å varsle i frykt for negativ konsekvens. En rapport gjort av Fafo for KS i 2017, om ytringsfrihet og varsling i kommunal sektor, viser imidlertid at gode varslingsrutiner har betydning for varsling. 


Fakta

Varslingsbestemmelsene kom inn i Arbeidsmiljøloven i 2007. I juli 2017 kom kravet til rutiner og minimumsinnhold, myndigheters taushetsplikt ved varsling, innleide gis samme rett og vern som egne ansatte til å varsle i innleievirksomheten. Varslingsbestemmelsene ble samlet under ny § 2A. Endringene skal gi varsler bedre vern mot gjengjeldelse, tydeligere krav til utarbeidelse av varslingsrutiner og hva en rutine som minimum skal inneholde.


Økonomisk lønnsomt med varsling

En utredning fra Oslo Economics «Verdien av varsling», for Varslingsutvalget og Arbeids- og sosialdepartementet høsten 2017, viser at varsling sammenlignet med andre kontrollmekanismer, årlig sparer samfunnet for mellom en halv til 12 milliarder kroner ved å avdekke og forhindre ulovlige og kritikkverdige forhold i norske virksomheter.

Funn viser at:

  • Varsling bidrar til bedre arbeidsmiljø
  • Bedre ivaretakelse av HMS
  • Bedre kunde-/brukerbehandling
  • Mer velfungerende økonomi og høyere skatteinntekter

Varslingsutvalget

Varslingsutvalget ble nedsatt i 2016. Utvalget skal ha en helhetlig gjennomgang av varslingsbestemmelsene, og komme med konkrete løsninger for hvordan varsling kan være en av flere hensiktsmessige måter å avdekke kritikkverdige forhold på.

Utvalgets mandat er blant annet å se på begrepene «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» er hensiktsmessige begreper, hvilke forhold som påvirker en varslingsprosess og utfallet, myndighetene, domstoler, fagforeninger, tillitsvalgte og verneombuds rolle i varslingssaker, eventuelle behov for lovendringer for å styrke varslervernet, vurdere dagens plassering av varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven opp mot en særlov.

Utvalget skal levere en NOU 15. mars. 

Hjelp til å få varslingsrutiner på plass? 

Trenger dere bistand til å få varslingsrutiner på plass? Sticos kan tilby rådgivning på utarbeidelse og kvalitetssikring av deres varslingsrutiner. Ta kontakt på post@sticos.no eller telefon 7356 0000, så ser vi sammen på hvordan vi kan løse dette for din virksomhet. 

Print

Name:
Email:
Subject:
Message:
x

TEMA