Selv om oppbevaringstiden for regnskapsmateriale er fem år etter regnskapsårets slutt, er det fortsatt noe regnskapsmateriale som må oppbevares lenger. Her følger en oversikt over unntak som det er viktig å være klar over.
Lær mer om tematikken med vårt nettkurs: Oppbevaring av regnskapsmateriale
Regnskapsmateriale med lengre oppbevaringstid enn fem år
Etter bokføringsforskriften er det krav om at følgende dokumentasjon skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt:
- Kjøpsdokumentasjon ved ny-, på- eller ombygging av eiendom som er kapitalvare etter justeringsreglene (§ 7-3)
- Prosjektregnskap for bygg- og anleggsbransjen. Dokumentasjon av bokførte opplysninger som inngår i prosjektregnskapet, byggekontrakter med anbud/kalkyler, tegninger, kontrakter med underentreprenører, timelister og ordrelister (§ 8-1-5)
- Kunde- og leverandørspesifikasjon for banker og finansieringsforetak. Dokumentasjon av bokførte opplysninger som inngår i slike spesifikasjoner (§ 8-13-4)
- Utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel (unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport) skal oppbevare oppstilling som viser hvilke kostnader som inngår i fordelingen av indirekte kostnader, samt anvendte fordelingsnøkler. Sammen med oppstillingen skal det være en forklaring på de anvendte fordelingsprinsipper, herunder hvordan belastninger og godskrivninger er fordelt mellom de enkelte selskapsenheter og/eller foretak med interessefellesskap (§ 8-8-5).
15 års oppbevaring etter utløpet av inntektsåret:
- Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale i foretak med petroleumsutvinning og rørledningstransport (§ 8-9-4).
I tillegg til ovennevnte dokumentasjon så stiller også for eksempel Skatteloven, Aksjeloven og Regnskapsførerloven krav til lengre oppbevaringstid av ulike dokumenter.
