Hvis du ikke benytter deg av denne valgmuligheten så får kreditor rett til å velge hvilket krav som blir dekket.
Skyldner har valgrett
En kreditor kan ha flere krav mot en og samme skyldner. Ved skyldners betaling kan det derfor bli tvist om hvilket krav som er oppgjort, og hvilke krav som fortsatt er uoppfylt.
Utgangspunktet er at skyldner har en valgrett. Han kan altså velge hvilket krav som er gjort opp. Typisk kan det være ønskelig å betale det kravet som er mest byrdefullt, f.eks. kravet med høyst rentesats eller det kravet som er sikret med pant i en av skyldners eiendel.
Valgretten gjelder både ved hel og delvis oppgjør, samt de tilfellene hvor oppgjøret utgjør mer enn helt oppgjør av et krav. Videre gjelder valgretten uavhengig av om skyldner skal betale penger eller levere en annen ytelse. Imidlertid må skyldner foreta valget senest på det tidspunktet han overleverer sin ytelse. Hvis skyldner ikke har foretatt et valg så har kreditor rett til å velge hvilket krav som er oppgjort.
Valgretten gjelder ikke ubetinget. Skyldner kan ikke bruke valgretten i strid med det som er avtalt eller som er klart forutsatt i avtalen. Han vil f.eks. være bundet hvis han har lovet å betale en viss regning før de andre.
Skyldners valg
Selve valget kan skje skriftlig eller muntlig, men kan også innfortolkes i skyldners handlinger. Ved levering av andre ytelser enn penger så er det vanligvis enkelt å identifisere hvilken forpliktelse som er oppgjort. F.eks. er det vanligvis ganske opplagt hvilken bolig en entreprenør har bygget, og det blir unaturlig å si at overleveringen av denne boligen egentlig var oppfyllelse av plikten til å bygge en annen bolig.
Ved levering av ytelser som er bestemt i art og mengde, som f. eks. olje, penger eller matvarer, så kan det lettere bli tvist om hvilket krav som er oppgjort. Hvis leveransen mer eller mindre nøyaktig stemmer med et av de utestående kravene, så er det naturlig å legge til grunn at det er dette kravet som er oppfylt.
Det samme gjelder ved betaling av regninger med kid-nummer. Tilsvarende gjelder hvis det bare er et krav som er forfalt. Videre kan det tenkes tilfeller hvor det er opplagt hvilket krav som er oppfylt siden at oppfyllelse av dette kravet har langt større interesse for skyldner enn oppfyllelse av de andre, f.eks. fordi de andre kravene er omtvistet eller foreldet.
Kreditors valgrett
Hvis ikke skyldner har foretatt et valg, verken ved ord eller handlinger, så har han mistet sin valgrett. Skyldners valg må ha blitt foretatt senest samtidig med oppfyllelsen. Et valg etter dette vil vanligvis være uten betydning.
Når skyldners valgrett er ubenyttet får kreditor en valgrett. Men denne valgretten er begrenset både saklig og tidsmessig. Den saklige begrensningen er at kreditor må velge et krav som er forfalt og uomtvistet. Den tidsmessige begrensningen er at kreditor må foreta et valg innen rimelig tid og dette valget må være meddelt skyldner. Denne meddelelsen kan foretas på flere måter. F.eks. ved å informere skyldner om hvilket krav han har avskrevet ytelsen mot, eller ved at han innkrever det/de andre kravene som gjenstår.
Hvis skyldner mener at valget ikke ligger innenfor de saklige eller tidsmessige begrensningene, så har han en plikt til å reklamere innen rimelig tid. Ellers mister han sine innsigelser.
Hva hvis ingen har valgt?
Det kan tenkes at verken skyldner eller kreditor har benyttet sin valgrett, evt. at valgretten er brukt for sent eller at valget er usaklig. I disse tilfellene må man antagelig fordele det innbetalte etter følgende rekkefølge:
- Det kravet som er forfalt eller det første kravet som er forfaller.
- Hvis flere krav er forfalt eller flere krav forfaller samtidig: Det kravet av disse som er minst eller har dårligst sikkerhet.
- Hvis flere krav er forfalt eller flere krav forfaller samtidig, og disse har like dårlig sikkerhet: Det kravet som er mest byrdefullt for skyldner.
- Hvis flere krav er forfalt eller flere krav forfaller samtidig, og disse har like dårlig sikkerhet, og de er like byrdefulle: Det kravet som oppsto først.
Hvis ingen av punktene ovenfor løser spørsmålet så må ytelsen fordeles med like stor andel oppfyllelse på hvert av kravene.
Ovenfor skatteoppkreveren
De ovennevnte reglene gjelder også ved betaling av skatter og avgifter. Et typisk tilfelle er der en arbeidsgiver har betalt en rund sum til kemneren og det blir tvist om kravet skal dekke utestående arbeidsgiveravgift eller utestående skattetrekk. Her har skyldner en valgrett, på samme vilkår som ellers. Dette skillet kan være av avgjørende betydning i en konkurssituasjon, siden ledelsen i et aksjeselskap ofte blir personlig ansvarlig for manglende skattetrekk.
Imidlertid må kravene gjelde samme kreditor. F.eks. kan ikke skyldner kreve at en betaling til tollmyndighetene skal dekke betaling av arbeidsgiveravgift.
