Etter ferieloven kan arbeidstaker selv bestemme når denne ekstra ferieuken skal avvikles, med mindre noe annet er avtalt, men må varsle arbeidsgiver 14 dager før avvikling. Arbeidstaker har også rett til å avvikle denne ferien samlet, det vil si en hel uke. Dersom arbeidstaker ønsker å ta ut enkeltdager, kan det tas ut så mange enkeltdager som arbeidstaker normalt arbeider i løpet av en uke.
Vil du vite mer om ferie og ferieavvikling? Sjekk ut våre nettkurs
Ferie avvikles kun på virkedager, det vil si at helge- og høytidsdager som måtte falle inn under ferien ikke regnes med i beregningen av antall feriedager som tas ut.
Eksempel:
Arbeidstaker arbeider fra mandag til og med fredag. Arbeidstaker ønsker en uke ferie i mai, hvor 1. mai faller på onsdag i denne uken. Den 1. mai er høytidsdag og medregnes ikke som feriedag. Ferien forlenges da tilsvarende med en dag.
Dette er stort sett uproblematisk for arbeidstaker med dagtidsarbeid hvor det normalt er fri på bevegelige hellig- og høytidsdager som faller mellom to søndager. Samtidig har arbeidsgiver styringsrett over feriens plassering, og kan dermed unngå feriefastsetting i uker med bevegelige helge- og høytidsdager.
For turnusarbeidere som har arbeid på røde dager, er det litt annerledes oppfatning av hvordan disse dagene skal håndteres ved uttak av en ukes ferie.
I en sak som ble behandlet i tingretten nylig, var det uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i en kommune om uttak av ekstra ferieuke for arbeidstaker over 60 år i julen. Arbeidstaker kan som nevnt selv bestemme når denne ferieuken skal tas ut, og kan selv bestemme om ferien skal tas samlet eller i enkeltdager. I denne saken hadde arbeidstaker 80 % stilling, og ønsket å ta ut ferien fra 23.12 - 28.12.24. Etter hennes turnus hadde hun arbeid 1.og 2. juledag.
I korte trekk angis under partenes syn:
Arbeidstaker mente:
- at arbeidsgiver brøt ferieloven ved å kreve at arbeidstakeren skulle møte på jobb på de lovbestemte helge- og høytidsdager i ekstraferien.
Ferieloven gir arbeidstaker rett til å bestemme tidspunktet for den ekstra ferien (jf. § 6), og at ferien kan tas samlet.
Virkedagsprinsippet i loven gjør at røde dager ikke teller som feriedager, men arbeidstaker skal likevel ha fri på dem når de faller innenfor ferieperioden.
Dette gjelder også for ekstraferien, ikke bare hovedferien.
Arbeidsgiver mente:
- at arbeidstaker kan ikke kreve fri på røde dager hvor hun er satt opp på jobb, fordi disse ikke regnes som virkedager og derfor ikke inngår i ferien. Ekstraferien gir kun rett til fri så mange arbeidsdager som man normalt jobber per uke (i hennes tilfelle: fire dager).
Å gi fri på røde dager i tillegg ville innebære at ansatte i turnus får mer ferie enn andre, noe som strider med lovens intensjon om likebehandling. Arbeidsgiver mente derfor at arbeidstaker måtte arbeide disse to dagene dersom hun skulle ha ferie denne uken.
Tingretten kom frem til at arbeidstaker ikke har arbeidsplikt etter den oppsatte turnusen på bevegelige helligdager, og da rett til en hel uke sammenhengende ferie. Dette synspunktet støttes også av Arbeidstilsynet.
Kommunesektorens organisasjon (KS) har varslet at de vil anke saken.
