Hvilke selskap må utarbeide årsberetning?
Alle regnskapspliktige virksomheter, bortsett fra små foretak, skal utarbeide årsberetning. Årsberetningen er en redegjørelse fra styret og daglig leder. Den skal gi mer informasjon, i tillegg til det som fremkommer av årsregnskapet og noteinformasjon. Styret og daglig leder skal signere årsberetningen.
Kravene i åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Er virksomheten omfattet av denne loven krever det omtale i årsberetningen. Loven gjelder for foretak som ikke er små, med samme terskelverdier som i regnskapsloven. Morselskap må se på konsernet som en enhet for å vurderes opp mot grensene for om de er små eller ikke.
Hør også vårt Podkurs om Åpenhetsloven.
Aktsomhetsvurdering
Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven må gjennomføre en aktsomhetsvurdering. Dette betyr blant annet at man må kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten bidrar til. Dette gjelder både forhold internt i egen virksomhet, men også for hele leverandørkjeden og forretningsforbindelser.
For å gjennomføre en aktsomhetsvurdering må du ha god kjennskap til egen virksomhet, forankring i styret, og få på plass gode retningslinjer. Har du ikke kommet i gang med dette arbeidet enda, så er det på høy tid å starte.
Redegjørelse
Selskapet skal offentliggjøre sin aktsomhetsvurdering. Dette skjer gjennom en redegjørelse som beskriver de negative påvirkningene og hvilke tiltak selskapet planlegger å sette inn for og begrense de negative konsekvensene, og hvilke tiltak som er iverksatt.
Det betyr for eksempel at hvis selskapet har en stor leverandør i India, må det omtales at man har kartlagt arbeidsforholdene hos leverandøren, og konkludere på om det er noen utfordringer her. Hvis det er utfordringer med arbeidsforholdene og barnearbeid hos leverandøren, må det beskrives hvilke tiltak selskapet kan og vil gjøre for å rette på dette.
Redegjørelsen skal offentliggjøres innen 30. juni 2023 og gjøres lett tilgjengelig på nettsiden til selskapet. Selskapet kan velge å ta redegjørelsen inn i årsberetningen. Hvis redegjørelsen ikke er en del av årsberetningen, skal årsberetningen henvise til hvor man finner denne informasjonen. Husk også at redegjørelsen skal signeres.
Les også Åpenhet om menneskerettigheter - nye krav
Redegjørelse etter likestillings- og diskrimineringsloven
Mange foretak har også redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Dette gjelder for alle arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte (eller mer enn 20 ansatte, når enten arbeidsgiver eller arbeidstaker krever denne redegjørelsen).
Alle norske virksomheter, uavhengig av størrelse, har en aktivitetsplikt. Dette betyr at de skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. En redegjørelse av dette vil omfatte den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og hva selskapet gjør for å oppfylle aktivitetsplikten.
Denne redegjørelsen skal enten inn i årsberetningen, eller et annet offentlig tilgjengelig dokument som er tilgjengelig på selskapets nettside. Hvis man ikke tar redegjørelsen inn i årsberetningen, skal det likevel i årsberetningen opplyses om hvor dokumentet finnes tilgjengelig.
Se også Krav til årsberetningen og redegjørelser i forbindelse med årsregnskapet i Sticos Oppslag. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager. Registrer deg her!
Alle må omtale om de påvirker det ytre miljø
"Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø”
Alle som utarbeider årsberetning må opplyse om virksomheten påvirker miljøet. Det følger av regnskapsloven § 3-3 a. Selskapet skal gi opplysninger om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljø.
Setningen “virksomheten forurenser ikke det ytre miljø” har vært det eneste som har vært opplyst om knyttet til påvirkning på miljøet i veldig mange årsberetninger over mange år. Vi håper nå at den tiden er forbi. Selv om små og mellomstore foretak ikke blir lovpålagt å utarbeide en bærekraftsrapport med det første, vil det likevel være forventninger om at man faktisk gjør en vurdering av hvordan virksomheten påvirker sine omgivelser, og beskriver hovedtrekkene i dette. Her vil nok ikke “selskapet forurenser ikke det ytre miljø” være godt nok til å møte brukeren av årsrapportens informasjonsbehov lenger.
Også små og mellomstore bedrifter vil få spørsmål og forventninger fra både banken, kunder, leverandører og ansatte, som vil gjøre bærekraftsarbeid, og rapportering på dette, en nødvendighet. Det vil også være helt avgjørende for å se risikoer tidlig nok, og kunne ta de nødvendige grepene for å sikre en bærekraftig forretningsmodell.
Store foretak må gi en redegjørelse om samfunnsansvar
Store foretak skal redegjøre om samfunnsansvar. Med store foretak her menes store foretak i henhold til regnskapsloven, som er:
- allmennaksjeselskaper
- regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet. (I Norge regnes Oslo Børs (hovedlisten) og Euronext Expand (tidligere Oslo Axess) som autoriserte markedsplasser)
- andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Hvis selskapet er omfattet av dette kravet må man redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, sosiale forhold, det ytre miljø, og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter.
Denne redegjørelsen kan gis i årsberetningen, eller i et annet offentlig dokument man viser til i årsberetningen.
Krav som kommer - bærekraftig finans
Lov om bærekraftig finans har trådt i kraft, og vil føre til strengere rapporteringskrav fra 2023. Dette gjelder for finansmarkedsdeltakere og større foretak av “allmenn interesse” med mer enn 500 ansatte.
Finansdepartementet oppmuntrer foretak som omfattes av lovkravene neste år, til å frivillig inkluderer dette i årsrapporten allerede fra 2022. Ikke-finansielle foretak skal særlig rapportere om andelen av foretakets omsetning, investeringer og driftsutgifter som har tilknytning til bærekraftige aktiviteter slik de er definert i taksonomien.
Rapporteringskravene vil indirekte påvirke andre selskaper også, siden banken nå trenger informasjon om bærekraftsarbeid fra sine kunder, og store selskaper trenger bærekraftsinformasjon fra sine leverandører.
Se også Ny lov skal stimulere til bærekraftige investeringer
Krav som kommer - EUs bærekraftsdirektiv (CSRD)
EUs bærekraftsdirektiv er på full fart til å treffe også norske selskaper. I forhold til dagens redegjørelse om samfunnsansvar betyr det en utvidelse av hvem som må rapportere, mer standardisert rapportering, krav om revisjon av bærekraftsinformasjonen, og krav til at den blir en del av årsberetningen. Disse kravene vil trolig erstatte nåværende regnskapsloven
§ 3-3 c.
De største, børsnoterte foretakene må trolig rapportere på dette fra regnskapsåret 2024. De neste årene vil andre store foretak, og andre små og mellomstore børsnoterte foretak måtte følge på. Øvrige små og mellomstore foretak vil trolig ikke bli pålagt å rapportere på dette, men forventes og oppmuntres uansett til å ta tak i bærekraftsarbeidet.
Usikkerhet
Stor usikkerhet i markedet kan også påvirke den finansielle risikoen, fremtidsutsikter og fortsatt drift-vurderingen for selskapet. Dette er også områder som må omtales i årsberetningen. Høy inflasjon, høye strømpriser, økte renter, krig i Ukraina og generell uro i markedet vil nok påvirke mange selskaper. Det er derfor viktig at man gjør nye vurderinger nå i år, og tar inn i årsberetningen hvordan selskapet blir påvirket av dette.
Opplysninger om ansvarsforsikring
Det må opplyses i årsberetningen om det er tegnet ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder, og forsikringsdekningen. Hvis det ikke er tegnet forsikring, må også dette opplyses om. Dette gjelder for alle som utarbeider årsberetning.
Mange rapporteringskrav
Som vi har sett på er det mange krav til rapportering i, eller i tilknytning til, årsberetningen. For å ivareta disse kravene er man nødt til å jobbe med disse områdene, vurdere og synliggjøre arbeidet som selskapet gjør. Vi mener at uansett om man har kommet godt i gang for å ivareta disse kravene eller ikke, så er åpenhet nøkkelen. Beskriv arbeidet selskapet har gjort, hvilke risikoer og utfordringer selskaper har, hvordan man håndterer (eller planlegger å håndtere) disse, men også områder hvor man ikke har fått på plass gode tiltak enda.
Og husk at mange av disse områdene må selskapet jobbe kontinuerlig med. I dette arbeidet er det viktig å ha fokus på det som er vesentlig, og gjøre tiltak på områder man kan påvirke til det bedre.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
