Når ansatte mottar slike fordeler fra arbeidsgiverens forretningsforbindelser eller andre tredjeparter, er det arbeidsgiverens ansvar å vurdere og rapportere eventuelle skattepliktige ytelser. Dette inkluderer sponsede turer, som kan utløse skatteplikt for deltakerne.
Skattepliktige fordeler
Hovedregelen i skatteloven slår fast at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, er skattepliktig inntekt. Hvis en bedrift tar med kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser til større arrangementer som for eksempel Ski-VM 2025 i Trondheim, vil dette etter hovedregelen anses som en skattepliktig ytelse. Dette gjelder selv om kostnadene behandles som ikke fradragsberettiget etter reglene om representasjon. Siden slike turer og arrangementer ofte har høye kostnader, kan skattebelastningen bli betydelig for deltakerne.
Ytelse av mindre økonomisk verdi, som for eksempel kun dekning av inngangsbilletten og en enkel bespisning, skattlegges ikke når kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i slike sammenhenger.
Representasjon og fradragsrett
Hovedregelen er at kostnader til representasjon – tiltak rettet mot eksterne personer eller bedrifter – ikke gir rett til skattemessig fradrag. Dette omfatter reise- og oppholdskostnader, inngangsbilletter og servering i forbindelse med arrangementet.
Dersom turen har et forretningsmessig formål, kan visse kostnader være fradragsberettiget. Likevel vil utgifter til inngangsbilletter, underholdning eller sightseeing normalt ikke være fradragsberettiget, selv om reisen i utgangspunktet har et faglig innhold. Skattemyndighetene vurderer om informasjonen som innhentes på turen kunne vært oppnådd på en enklere og billigere måte.
Skatteplikt for ansatte og forretningsforbindelser
Hvis reisen i hovedsak har preg av ferie eller rekreasjon, skal fordelen beskattes. Dette gjelder selv om deltakeren er med i arbeidsgivers interesse og uavhengig av eget ønske om å delta. Skattepliktig beløp tilsvarer verdien av reisen, med fradrag for eventuelle forretningsrelaterte kostnader.
Reiseledere
Dersom ansatte deltar som reiseledere med arbeidsoppgaver av tradisjonell karakter – ikke kun representasjon – regnes dette ikke som en skattepliktig fordel. Arbeidsinnsatsen må ha en rimelig sammenheng med bedriftens virksomhet og inntjening. Likevel anses kostnaden som representasjon og er ikke fradragsberettiget for arbeidsgiveren.
Innrapportering og arbeidsgivers ansvar
Det er arbeidsgiver som skal rapportere skattepliktige ytelser fra forretningsforbindelser eller tredjeparter. Arbeidsgiver har også ansvar for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.
For ytelser fra tredjeparter er rapporteringsfristen forlenget med to måneder. En fordel mottatt i februar skal for eksempel rapporteres innen 5. Mai.
En eventuell skattepliktig ytelse kan alternativt gis etter reglene om skattefrie gaver inntil 5 000 kroner per år. Grensen på 5 000 kroner regnes samlet fra arbeidsgiver og forretningsforbindelser.
Viktig å ha gode rutiner
Arbeidsgivere bør etablere interne rutiner for å sikre korrekt rapportering av skattepliktige ytelser fra tredjeparter. Dette kan reguleres i arbeidsavtaler eller personalhåndbøker. Ved brudd på opplysningsplikten kan arbeidsgiver ilegges tilleggsavgifter og forsinkelsesrenter.
Dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å innhente opplysninger, kan vedkommende ikke holdes ansvarlig for manglende rapportering. Den grunnleggende plikten til å rapportere og betale arbeidsgiveravgift bortfaller likevel ikke.
