Som næringsdrivende må du beregne merverdiavgift når du kjøper visse typer tjenester fra utlandet. Det er kjøperen av tjenesten som skal beregne og rapportere utgående merverdiavgift. Denne ordningen kalles ofte for omvendt avgiftsplikt eller snudd avregning.
Selv om omvendt avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester har eksistert i over 20 år, er det fortsatt mange som ikke er kjent med ordningen. Dette gjelder særlig for virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Ta vårt nettkurs: Merverdiavgift - kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet
Hvilke tjenester omfattes?
Plikten til å beregne merverdiavgift utløses ved kjøp av fjernleverbare tjenester. Fjernleverbare tjenester er definert som tjenester hvor utførelsen eller leveringen av tjenesten etter tjenestens art, ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det er ikke avgjørende om tjenesten rent faktisk er fjernlevert, men om den etter sin art kan fjernleveres.
Eksempler på fjernleverbare tjenester inkluderer reklame-, konsulent-, advokat-, formidlings- og telekommunikasjonstjenester. Det samme gjelder datalisenser og utleie av arbeidskraft.
For å beregne merverdiavgift må tjenesten være merverdiavgiftspliktig ved omsetning i Norge. Dette betyr at dersom tjenesten er fritatt eller unntatt for avgiftsplikt i Norge, skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførselen.
For nærmere om hvilke tjenester som omfattes av ordningen, se emnet Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet i Sticos Oppslag.
Hvem omfattes av reglene?
Det er mottakeren av tjenesten som har ansvaret for å beregne merverdiavgift, men denne plikten gjelder kun næringsdrivende og offentlig virksomhet. Med næringsdrivende menes både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter.
Når det er forbrukere (privatpersoner mv.) som kjøper slike tjenester, er det den utenlandske selgeren som skal oppkreve merverdiavgiften ved hjelp av VOEC-ordningen.
Hvis en ansatt gjør et utlegg på vegne av arbeidsgiver, kan det fremstå som et kjøp til privat bruk og selgeren kan legge til merverdiavgift. Skatteetaten legger til grunn at arbeidsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift som er beregnet etter VOEC-ordningen. Til tross for dette må arbeidsgiver beregne omvendt avgiftsplikt av slike utlegg, uavhengig av om selgeren korrigerer opprinnelig faktura eller ikke.
Se nærmere om VOEC-ordningen i emnene Utenlandske virksomheters salg av fjernleverbare tjenester til privatpersoner (VOEC) og Fradragsrett for merverdiavgift beregnet etter forenklet ordning (VOEC) i Sticos Oppslag.
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her
Hvordan skjer beregningen og rapporteringen?
Grunnlaget for beregning av merverdiavgiften ved kjøp av fjernleverbare tjenester er vederlaget som betales for tjenesten, omregnet til norske kroner.
Når man kjøper fjernleverbare tjenester, skal dette bokføres på en ordinær kostnadskonto med en av SAF-T mva-kodene 86, 87, 88 eller 89. Valg av mva-kode avhenger av om virksomheten har fradragsrett, og hvilken mva-sats som skal brukes.
Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal rapportere merverdiavgiften i den ordinære mva-meldingen. For ikke-avgiftspliktige virksomheter gjelder imidlertid en annen rapporteringsprosedyre. De skal rapportere merverdiavgiften på en særskilt mva-melding for omvendt avgiftsplikt.
Se nærmere om både beregning og rapportering i emnet Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet i Sticos Oppslag.
Har du spørsmål om merverdiavgift? Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Prøv gratis her!
