Innsidehandel handler om å utnytte konfidensiell informasjon som ikke er kjent for allmennheten til å oppnå en uberettiget fordel i handel med finansielle instrumenter, så som aksjer. Ved bruk av innsideinformasjon kan en aktør kjøpe aksjer til lavere pris før en positiv opplysning blir kjent, eller selge aksjer før negativ informasjon blir offentliggjort.
Et godt eksempel her er offentliggjøringen av grunnrenteskatt på laks eller informasjon om inngåelse av omfattende kontrakter. De som handler på grunnlag av slik informasjon før det blir offentlig kjent, kan gjøre seg skyldig i innsidehandel.
Definisjon av innsidehandel
EUs markedsmisbruksforordning (forkortet: MAR) er gjort til norsk lov gjennom verdipapirloven. Forordningen har definert innsidehandel basert på fire hovedkriterier:
Presise opplysninger: Informasjonen må være tilstrekkelig spesifikk til å trekke en slutning om den mulige påvirkningen opplysningene kan ha på aksjekursen.
Ikke offentliggjort: Kun opplysninger som ikke allerede er kjent i offentligheten, kan utgjøre innsideinformasjon. Hvis alle er kjent med opplysningene, vil det ikke gi den enkelte en fordel foran andre.
Egnet til å påvirke kursen merkbart: Informasjonen må være egnet til å påvirke kursen på en måte som en fornuftig investor ville ta i betraktning ved sin beslutning om å investere i aksjen.
Forventet påvirkning: Informasjonen må ha en realistisk mulighet for å påvirke kursen dersom den ble offentliggjort.
Innsidehandel kan gi fengsel
Ikke bare den aktive handlingen, å kjøpe eller selge aksjer, blir rammet av forbudet. Også den som oppfordrer eller anbefaler andre å foreta en handel rammes, dersom anbefalingen eller tilskyndelsen er basert på innsideinformasjon.
Innsidehandel sanksjoneres med straff. Etter verdipapirloven kan det ilegges bøter eller fengsel med inntil seks år, ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn