I Sticos Oppslag finner du alt du trenger om permittering av ansatte.
Prøv Sticos Oppslag gratis i 7 dager.
1. Når starter egentlig permitteringsperioden?
Det er en varselsperiode på 14 dager, deretter 15 arbeidsdager med lønnsplikt hvor den ansatte ikke skal jobbe, og så tre karensdager før arbeidstaker får dagpenger fra NAV. Permitteringsperioden starter fra første lønnspliktdag, det vil si første dag arbeidstakeren ikke møter opp på jobb.
2. Vi har varslet om permittering, men har behov for å ha arbeidstakere lengre på grunn av nye oppdrag. Kan vi gjøre dette uten å sende nytt varsel?
Dere kan utsette en varslet permittering, av noen eller alle arbeidstakere som har mottatt varsel. Arbeidsgiver må så raskt som mulig informere arbeidstakere om dette. Arbeidsgiver må være så konkret som mulig med hvor lenge utsettelsen varer så arbeidstakere vet hva de har å forholde seg til.
3. Hvor mange lønnspliktdager skal det betales for ved hel og delvis permittering?
Det skal betales for 15 arbeidsdager hvor arbeidstaker skulle ha vært på jobb. Ved hel permittering vil dette si for tre uker. Ved delvis permittering, f.eks. 50 prosent permittering vil dette tilsvare seks uker.
4. Kan vi utvide fra 50 prosent permittering til 100 prosent permittering underveis i permitteringsperioden, eller må vi sende nytt varsel og betale nye lønnspliktdager?
Det må sendes et nytt varsel til ansatte om utvidelsen med en varslingsfrist på minst 14 dager. Dersom virksomheten har tillitsvalgte må disse innkalles til møte. Arbeidsgiver har allerede betalt 15 lønnspliktdager og kan utvide fra 50 prosent til 100 prosent permittering uten at nye lønnspliktdager må betales.
5. Kan arbeidstakere jobbe underveis mens permitteringen løper?
Arbeidsgiver kan benytte arbeidstaker til korte arbeidsoppdrag i inntil seks uker i permitteringsperioden. Dersom arbeidsoppdraget varer lengre enn seks uker må arbeidsgiver gi nytt varsel og betale nye lønnspliktdager for å kunne permittere ansatte videre.
Med Sticos Oppslag har du alltid tilgang til oppdatert regelverk og nyttige verktøy som hjelper deg med håndteringen av permitteringer.
Prøv Sticos Oppslag gratis i 7 dager.
6. Hva med arbeidstakere som har ferie til gode?
Ferielovens regler gjelder under permittering som ellers. Arbeidsgivers adgang til å pålegge arbeidstakeren å ta ut ferie er altså den samme overfor permitterte arbeidstakere som for øvrige arbeidstakere.
Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt.
Tid arbeidstaker avvikler ferie telles ikke som permitteringstid.
Dersom arbeidstaker avvikler ferie i permitteringsperioden, vil han ikke få dagpenger under ferien. Arbeidstaker må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med dagpengeutbetaling. Han skal ved ferieavvikling under permittering få utbetalt feriepenger tilsvarende ferieperioden fra sin arbeidsgiver.
7. Blir makslengden på permitteringen forlenget ved arbeid eller ferie underveis i perioden?
Svaret er ulikt om det er arbeid eller ferie i permitteringsperioden. Dersom arbeidstaker arbeider underveis i permitteringsperioden så går ikke dette til fradrag og permitteringsperioden vil ikke kunne forlenges. Når det gjelder ferie underveis så forlenges permitteringsperioden med det antall dager som arbeidstaker har avviklet ferie.
8. Har arbeidstaker rett til feriepenger under permitteringsperiode?
Arbeidstaker har ikke rett til feriepenger dersom det ikke avvikles ferie. Arbeidstakere som er permittert f.eks. i juni når feriepengene utbetales, får ikke utbetalt feriepenger. De skal holdes tilbake til ferien avvikles.
9. Kan vi permittere sykemeldte arbeidstakere?
Ja, sykmeldte arbeidstakere kan permitteres. En sykemeldt ansatt skal ikke ha sykepenger fra arbeidsgiver i lønnspliktperioden. Denne utsettes til det tidspunktet arbeidstaker blir friskmeldt. Dette gjelder både i og etter arbeidsgiverperioden for sykepenger. NAV overtar utbetaling fra første dag i lønnspliktperioden.
10. Kan jeg si opp ansatte som er permitterte?
Dersom det viser seg at arbeidsmangelen er varig så er det saklig grunn til å si opp arbeidstakere. Arbeidstaker har rett til å arbeide i oppsigelsestiden og motta ordinær lønn. Arbeidstaker har rett til lønn selv om arbeidsgiver ikke har arbeidsoppgaver til arbeidstaker.
