Mottatt konsernbidrag hos mor
For et morselskap vil mottatt konsernbidrag som hovedregel regnes som avkastning på investeringen i datterselskapet. Konsernbidraget inntektsføres da som en finansinntekt hos mor. Dersom konsernbidraget ikke er tjent opp i perioden hvor mor har vært eier av aksjene, for eksempel ved at datterselskapet ble kjøpt sent i regnskapsåret, vil konsernbidraget i stedet regnes som en tilbakebetaling av investert kapital og reduserer mors anskaffelseskost.
Kontering mottatt konsernbidrag hos mor: | ||
D 1560 Andre fordringer på selskap i samme konsern | 100 000 | |
K 8002 Mottatt konsernbidrag | 100 000 |
Skattekostnaden resultatføres på vanlig måte
Mottatt konsernbidrag hos datter
Når et datterselskap mottar konsernbidrag fra mor, vil ikke dette være en avkastning. For datterselskapet vil dette være et bidrag/innskudd fra eier, og føres derfor som en økning av innskutt egenkapital. Siden dette verken er aksjekapital eller overkurs, føres konsernbidraget som en økning i annen innskutt egenkapital, med mindre datterselskapet har udekket tap. Ved udekket tap vil dette dekkes opp før man eventuelt fører noe som annen innskutt egenkapital. Dersom datterselskapet har udekket tap, kan annen innskutt egenkapital benyttes til å dekke opp udekket tap.
Kontering mottatt konsernbidrag hos datter:
Forutsetter at datter har et fremførbart underskudd før mottak av konsernbidrag, dvs. ingen betalbar skatt, men balanseført utsatt skattefordel:
D 1560 Andre fordringer på selskap i samme konsern | 100 000 | |
K 1070 Utsatt skattefordel | 22 000 | |
K 2030 Annen innskutt egenkapital | 78 000 |
Avgitt konsernbidrag fra mor til datter
Når konsernbidrag avgis fra mor til datter, vil dette være en økning av investeringen som mor har i datter. Konsernbidraget vil da medføre økt verdi på Aksjer i datter. Vær imidlertid oppmerksom dersom datter har negativ egenkapital, det vil da kunne være et nedskrivningsbehov.
Ytet konsernbidrag fra mor: | |||
D 1300 Investeringer i datterselskap | 78 000 | ||
D 2500 Betalbar skatt | 22 000 | ||
K 2920 Gjeld til selskap i samme konsern | 100 000 |
Avgitt konsernbidrag fra datter til mor
Et datterselskap som gir konsernbidrag til mor (eier), gir et slags utbytte til eier, og avsetningen føres derfor som en resultatdisponering.
Ytet konsernbidrag fra datter: | |||
D 8935 Avsatt konsernbidrag | 78 000 | ||
D 2500 Betalbar skatt | 22 000 | ||
K 2920 Gjeld til selskap i samme konsern | 100 000 |
I Sticos Oppslag kan du lese mer om Konsernbidrag - regnskapsmessig behandling. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kan du prøve gratis og uforpliktende:
Skatt på konsernbidraget
Skatteposteringen i forbindelse med konsernbidrag kan for mange også oppleves som forvirrende. Årsaken til at det gis konsernbidrag er jo som oftest å jevne ut skattemessig resultat i et konsern, slik at det blir lavest mulig skatt totalt sett for konsernet. Mottatt eller avgitt konsernbidrag vil derfor også medføre økt eller redusert betalbar og/eller utsatt skatt/utsatt skattefordel. Konsernbidraget skal imidlertid ikke medføre noen endring i resultatført skattekostnad, med mindre konsernbidraget har medført endring i årsresultatet. Som du ser av konteringene over er det kun mottatt konsernbidrag hos mor som eventuelt inngår i årsresultatet. I alle andre tilfeller er det kun skatt i balansen som påvirkes av konsernbidraget.
Når et morselskap inntektsfører konsernbidraget som en finansinntekt, foretas ingen særskilt postering i forhold til skattekostnaden. Inntekten inngår i årsresultatet som finansinntekt, og den ordinære skatteavsetningen, både til betalbar skatt og utsatt skatt/-fordel, vil gi riktig skatteavsetning, både i resultatregnskapet og i balansen. I ingen av de andre tilfellene inngår konsernbidraget i årsresultatet, i disse tilfellene må det derfor foretas en korreksjon slik at konsernbidraget ikke medfører feil skattekostnad i resultatregnskapet. Hvordan denne korreksjonen skal foretas kan avhenge av årsoppgjørsprogrammet man benytter, og i hvilken rekkefølge man foretar posteringen av konsernbidraget og skattekostnaden.
Vil du gjøre det enkelt å finne svar på spørsmål om regelverk regnskap og økonomi? Da bør du prøve Sticos Oppslag.
Her finner du nyttige verktøy og oppdatert regelverk forklart på en lettforståelig måte.