Skattefrie gaver inntil kr 5 000
Fra 1. januar 2021 kan arbeidsgiver gi gaver til ansatte for en verdi på inntil kr 5 000 per år uten at det utløser skatteplikt for den ansatte. Ifølge skatteetaten er det ikke bare tradisjonelle gaver i form av ulike varer som kan omfattes av skattefritaket. Også ved ytelser hvor det foreligger tjenstlig behov, men hvor den private bruken normalt vil være skattepliktig for de ansatte, kan den skattepliktige fordelen gis som skattefri gave. Typisk eksempel på slike naturalytelser er fri EKOM (fri telefon og internett) hvor den sjablongmessige fordelen på kr 4392 kan gis som skattefri gave. Gjenstående beløp opp til grensen på kr 5 000, kan benyttes til andre gaver. Finansdepartementet har bekreftet at gavereglene også kan brukes i forbindelse med den ansattes fordel av fri bil, fri bolig, rentefordel med videre. Foreligger det ikke noe tjenstlig behov for ytelsen, skal fordelen settes til virkelig verdi, som eventuelt kan gis som gave innenfor gavereglene.
Hovedregel: Ikke fradragsrett for merverdiavgift på gaver
Kan arbeidsgiver kreve fradrag for merverdiavgift for ytelser som helt eller delvis blir behandlet som skattefrie etter gaveregelen? Det vil for eksempel påløpe merverdiavgift på kostnader til telefon og internett og til firmabiler som delvis blir benyttet privat og delvis i yrket. Det klare utgangspunktet etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd bokstav f er at det ikke er fradragsrett for merverdiavgift på innkjøp til bruk for gaver til ansatte, med mindre verdien for den enkelte mottaker ikke overstiger kr 100 inkl. mva. Dette vil ramme tradisjonelle gaver i form av for eksempel matvarer, drikkevarer, klær og andre gjenstander.
For kostnader til internett og telefon som benyttes både privat og i yrket, vil arbeidsgiver normalt ha fradragsrett for merverdiavgift på den delen som gjelder yrkesbruk. Det samme gjelder for varebiler klasse 2 som benyttes både privat og i yrket. På den delen som gjelder privat bruk er fradragsretten avskåret som naturalavlønning etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd bokstav d. Spørsmålet er om arbeidsgiver vil miste all fradragsrett dersom dekning av slike kostnader blir behandlet som skattefri gave.
Likevel fradragsrett for visse ytelser gitt som skattefri gave?
Spørsmålet synes ikke å være behandlet i de uttalelser som så langt er gitt fra Skattedirektoratet om skattefrie gaver. Vi vet derfor ikke i skrivende stund hva som er skatteetatens syn. Det er imidlertid normalt ingen sammenheng mellom den skattemessige sjablonregelen for beregning av privat fordel for bruk av EKOM-tjenester og den avgiftsmessige vurderingen. Sticos antar etter dette at fradragsretten for merverdiavgift ikke påvirkes av at arbeidsgiver velger å behandle EKOM-tjenesten som en skattefri gave. Den skattemessige behandlingen medfører etter vårt syn ikke at tjenesten endrer karakter til gave etter merverdiavgiftsloven, så lenge arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon er begrunnet i et tjenstlig behov. Dersom det ikke foreligger noe tjenstlig behov vil fradragsretten uansett være avskåret. Den samme vurderingen antas å kunne legges til grunn for varebil klasse 2 hvor deler av den skattepliktige fordelen gis som skattefri gave. Når det gjelder kostnader til fri bolig vil det uavhengig av bruk ikke være noen fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd bokstav g.
Trenger du faglig påfyll?
I denne kurspakken om naturalytelser får du en innføring i hva naturalytelser er, reglene for skatteplikt, trekkplikt og unntak fra trekkplikt, samt hvordan de skal verdsettes. Kursene vil gå i dybden på de mest vanlige naturalytelsene som gis i arbeidsforhold.