Til forskjell fra et aksjeselskap vil personen som står bak enkeltpersonforetaket ha ansvar for foretakets gjeld dersom det går konkurs. Det er ingen ansvarsbegrensning i så måte.
Dette betyr at krav som ikke blir dekket ved salg av foretakets eiendeler fortsatt vil hvile på innehaveren når konkursbehandlingen avsluttes. Kreditorer med krav mot foretaket kan altså kreve full dekning fra innehaveren av enkeltpersonforetaket etter endt konkursbehandling.
Innehaveren står ansvarlig med hele sin formue. For å si det enkelt: Enkeltpersonen risikerer "gård og grunn" når enkeltpersonforetaket går konkurs.
Behov for faglig påfyll? Sjekk ut våre nettkurs
Konkursbehandling i enkeltpersonforetak
Konkurs i enkeltpersonforetaket åpnes ved kjennelse fra domstolen. Når kjennelsen er avsagt blir skyldnerens eiendeler automatisk beslaglagt av konkursboet. Det betyr at bostyrer tar kontroll over alt enkeltpersonforetaket og innehaveren eier av kontanter, bankkonti, fast eiendom, biler, private eiendeler av verdi, driftsmidler, anleggsmidler, fordringer, osv.
Bostyrer har som oppgave å realisere aktiva til størst mulig verdi. Hensikten med konkursen er at kreditorene skal oppnå størst mulig dekning for sine krav. Det er ikke urimelig, for, som det heter, man kan ikke drive "for kreditorenes regning".
Bostyrer vil gå gjennom foretakets regnskaper og økonomiske disposisjoner i tiden forut for åpning av konkursen. Bostyrer vil kunne kreve omstøtelse av skyldners transaksjoner, dersom disse i urimelig grad har tappet boet for verdier. Dette gjelder særlig overføringer, inkludert gaver, til såkalt "nærstående" av skyldner.
Skyldners rettigheter og plikter
Konkursboet beslaglegger alle aktiva foretaket og innehaveren eier, med et viktig unntak for personlige eiendeler og midler til daglig underhold. Mottar skyldner arv under konkursbehandlingen vil denne gå inn i bomassen til fordeling blant kreditorene, såfremt skyldner ikke avslår arven eller gaven.
Dersom bostyrer krever salg av skyldneres bolig kan skyldneren ha krav på erstatningsbolig.
Konkurskarantene
Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i straffbare handlinger, f.eks. klare brudd på regnskapslovgivningen, eller ellers har vist seg å være uskikket til å drive virksomhet, kan bostyrer innstille på at skyldneren ilegges konkurskarantene.
Hensikten med konkurskarantene er å hindre såkalte “konkursgjengangere”, ved at personer forbys å drive næringsvirksomhet eller ha ledende roller i selskaper i en periode etter å ha utvist kladerverdig adferd i forbindelse med konkurs.
