Kravet til kjønnsbalanse innebærer et stort skritt i retning av likestilling mellom kjønnene i næringslivet. I lovforarbeidene peker regjeringen på at «likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.»
Hvilke selskaper omfattes av reglene?
Kravet til kjønnssammensetning i styret er inntatt i ny bestemmelse i aksjeloven § 6-11 a). Kravet vil gjelde for selskaper som har enten
- drifts- og finansinntekter høyere enn kr 50 millioner, eller
- flere enn 30 ansatte.
Kravet innføres gradvis. I første omgang gjelder kravet for selskaper med drifts- og finansinntekter over kr 100 millioner, som må oppfylle kravet innen 31.12.2024. Neste gruppe, selskaper med mer enn 50 ansatte, må oppfylle kravet innen 30.6.2025. Selskaper med mer enn 30 ansatte må ha valgt et styre i tråd med reglene innen 30.6.2026. Innen 30.6.2027 må selskaper med mer enn kr 70 millioner i drifts- og finansinntekter oppfylle kravet innen 30.6.2027.
Kravet til kjønnsrepresentasjon i styret
I selskap med et styre med mer enn 3 medlemmer skal kjønnsbalansen være slik:
- Styrer med 3-4 medlemmer: maksimalt 2 av samme kjønn
- Styrer med 5-6 medlemmer: maksimalt 3 av samme kjønn
- Styrer med 7 medlemmer: maksimalt 4 av samme kjønn
- Styrer med 8 medlemmer: maksimalt 5 av samme kjønn
- Styrer med 9 eller flere medlemmer: maksimalt 60 % av samme kjønn
Kravet innebærer at hvert kjønn skal være representert med minst 40% i styrer i store og mellomstore selskaper. Mao vil et styre som utelukkende består av menn være i strid med reglene og ikke lovlig sammensatt.
Konsekvenser av brudd på lovkravene
Utgangspunktet er at et styre må ha en sammensetning i tråd med loven for at det skal ha myndighet i drift av selskapet. Det betyr at styrets vedtak kan vise seg å være ugyldige dersom styret ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning. Det kan blant annet innebære at avtaler som er signert ikke er gyldig inngått.
De selskapene som ikke oppfyller kravet til kjønnssammensetning i styret kan bli møtt med et krav om tvangsoppløsning fra Brønnøysundregistrene. Altså tvinger det seg frem et betydelig arbeid i valgkomiteene fremover.
Ønsker du mer kunnskap om styrearbeid? Sjekk ut våre aktuelle nettkurs:
