Kommuner kan ta opp lån til videreutlån etter Kommuneloven §14-17. Herav lån til forskuttering, lån til videreutlån (formidlingslån/startlån).
Utlån som kan finansieres med lån er formidlingslån, vilkårene for slike lån er:
-
Mottaker kan ikke drive næringsvirksomhet
-
Midlene må brukes til investeringer
-
Ikke innebære en vesentlig økonomisk risiko. Gjelder ikke utlån til boligsosiale formål jf. Kommuneloven §14-17 2. ledd.
-
Med begrepet utlån siktes det til avtaler hvor det er skriftlig fastsatt når utlånte midler (hovedstolen) skal betales tilbake til kommunen eller fylkeskommunen i sin helhet.
Lån til forskuttering
Begrepet utlån omfatter dermed også forskutteringer, det vil si at kommunen eller fylkeskommunen midlertidig tar på seg å dekke andres investeringsutgifter mot full refusjon (§ 14-17).
For lån til forskutteringer er det et særlig vilkår at det er «gjort avtale om full refusjon». Refusjonsavtalen kan inngås både med andre kommuner og fylkeskommuner, staten og private aktører. «Full refusjon» betyr at kommunen eller fylkeskommunen skal ha krav på å få dekket hovedstolen fullt ut, men renter og andre kostnader behøver ikke å bli refundert.
Avtale om full refusjon krever at det må være inngått en avtale om rente og avdragsplan som datofestede tidspunkt for når gjelden skal være oppgjort. Foreligger ikke en slik avtale skal gjelden behandles som et tilskudd og ikke utlån.
Se våre aktuelle nettkurs for ansatte i kommuner og fylkeskommuner
Opptak av lån for videreutlån
Regnskapsføring av låneopptak i kommunens balanseregnskap skal skje på transaksjonstidspunktet, det vil si på det tidspunkt det oppstår en gjeldsforpliktelse for kommunen overfor långiver. Dette vil som hovedregel være på tidspunktet for likviditetsoverføringen (KRS 3 punkt 3.1.1).
Omkostninger som påløper i forbindelse med låneopptak (gebyrer, provisjoner mv.) vil alltid innebære en anvendelse av økonomiske midler. Slike omkostninger regnskapsføres som finansutgifter i driftsregnskapet (KRS 3 punkt 3.1.3).
Det må skilles mellom lån tatt opp til egne investeringer og lån tatt opp til videre utlån jf. Kommuneloven §14-17. Grunnen til dette er at mottatte avdrag på utlån kan, i utgangspunktet, brukes til å nedbetale all lånegjeld (långiver kan begrense dette). Dersom kommunen bruker mottatte avdrag på å nedbetale lånegjeld knyttet til kommunens investeringer, så må dette hensyntas ved beregning av minimumsavdrag. Av den grunn må kommunen ha oversikt over ubrukte lånemidler knyttet til egne investeringer samt lånemidler knyttet til videre utlån.
Utbetaling av videreutlån
Kommunale utlån skal etter anordningsprinsippet utgiftsføres på transaksjonstidspunktet. Transaksjonen er gjennomført på det tidspunkt hvor kontrollen med likviditeten er overført til skyldner og kommunen har påtatt seg en risiko for mislighold (Rammeverk GKRS: Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet, punkt 3.1).
Kun den delen av opptatte lån som faktisk er brukt til finansiering av investeringer i regnskapsåret skal regnskapsføres i investeringsregnskapet for vedkommende år, jf. Rammeverk GKRS - 4.4.1 Unntak fra anordningsprinsippet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost (KRS 3 punkt 3.1.2) Tidligere skulle sosiale utlån og utlån av nøringsfond føres i drift, forslaget til ny forskrift åpner ikke for å føre utlån og mottatte avdrag på utlån i drift. Dette innebærer at sosiale utlån og næringsutlån, og mottatte avdrag på slike utlån, som etter gjeldende forskrifter har blitt ført i drift, må føres i investering.
Avdrag på lån for videreutlån
Avdrag på kommunale innlån skal utgiftsføres når kommunens gjeldsforpliktelse faktisk reduseres (Rammeverk GKRS: Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet, punkt 3.2).
Renter og omkostninger utgiftsføres på det tidspunkt hvor de er påløpt (Rammeverk GKRS: Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet, punkt 2.1.5).
Avdragene som kommunen mottar nyttes til nedbetaling og innfrielse av innlån til kommunen, alternativt nyttes til nye re-utlån. Mottatte avdrag som ikke nyttes til å nedbetale lån, eller re-utlån, skal avsettes til bundet investeringsfond. Dette fondet kan anvendes til å dekke avdrag på og innfrielse av innlån, til å redusere opptatt beløp ved låneopptak eller ved refinansiering av lån. Iht. KRS 3 punkt 3.4.1.
Tapsdeling med husbanken
Husbanken har regler om tapsdeling, se Retningslinjer om tapsdeling, tapsfond og administrering av startlån. Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån finansiert av Husbanken ved realisering av panteobjektet eller gjennomført gjeldsordning. Er lånet innfridd, refinansiert eller tatt opp i annen finansinstitusjon, vil tapsdeling med Husbanken ikke kunne benyttes. Tapsdeling må søkes innen ett år etter at tapet er konstatert. Men klarer kommunene å vise at disse startlånene er knyttet til husbanklånene, for å få tapsdeling?
