Oppdragsavtalen er utgangspunktet
Ved oppdragsavtalen tar regnskapsføreren på seg å utføre de plikter oppdragsgiveren har etter regnskaps- og bokføringslovgivningen. Oppdraget går ut på å utarbeide ulike regnskapsrapporter og gjennomføre årsoppgjøret, slik at regnskapet kan vedtas i oppdragsgiverens styre og sendes til regnskapsregisteret for offentliggjøring. Oppdragsavtalen skal presisere hvilke oppgaver som inngår og til hvilken tid oppgavene skal utføres.
Vilkår for erstatningsansvar
Fra et juridisk ståsted må det foreligge ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og tapet, for at erstatningsansvar skal være aktuelt.
Regnskapsfører vil kunne bli ansvarlig dersom det er gjort feil i den ytelsen som er avtalt i oppdragsavtalen, altså fordi feil i seg selv vil bli ansett som mislighold av oppdragsavtalen og uaktsomt fra regnskapsførerens side.
Dette er omtalt i lovens forarbeider:
«En autorisert regnskapsfører som ikke utfører oppdraget i henhold til gjeldende lovkrav og regnskapsføringsskikk, vil kunne bli erstatningsansvarlig overfor oppdragsgiveren for brudd på oppdragsavtalen.»
Sticos Oppslag gir svar på alle spørsmål om innen regnskap, skatt, lønn og avgift. Prøv gratis her
Generelt om profesjonsansvaret
I rettspraksis kalles dette for profesjonsansvaret, siden ansvaret er relatert til utførelsen av yrket som regnskapsfører. Profesjonsansvaret innebærer at den som begår feil eller forsømmelser under utøvelse av sin profesjon, kan pådra seg erstatningsansvar for tap som oppstår som følge av feilen. Vi finner dommer i rettspraksis som omhandler profesjonsansvar for eksempelvis leger, eiendomsmeglere, advokater, revisorer, regnskapsfører og takstmenn.
Høyesterett har fastlagt at det foreligger et strengt profesjonsansvar i norsk rett. Det er strengt fordi samfunnet for øvrig har stor tillit til utøvelsen av disse yrkene, og forventer høy kvalitet i det arbeid som leveres. Det gjentas i de aktuelle dommene at:
«Vi er på et fagområde hvor det stilles høye kvalitetskrav til den tjenesteyting som gis, og hvor det må gjelde et strengt profesjonsansvar».
Regnskapsføreren og profesjonsansvaret
Sentralt i gjennomføringen av det enkelte oppdrag vil alltid være at regnskapsfører leverer regnskapsrapporter av god faglig kvalitet til riktig tid. For å få til det må forutsetninger som gode rutiner, god internkontroll, tilstrekkelig kapasitet og nødvendig kunnskap og kompetanse ligge til rette.
Utførelsen av oppdraget og kravene til kvalitet i regnskapsrapportene følger av lov og fastsatt god praksis. Som det heter i regnskapsførerloven:
«Autorisert regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med bestemmelser i og i medhold av lov og i samsvar med god regnskapsføringsskikk.»
Standarden «god regnskapsføringsskikk» er utarbeidet av Regnskap Norge, Økonomiforbundet og Den Norske Revisorforening, og gir uttrykk for det som bransjen setter som god praksis ved oppdragsutførelsen.
En utførelse av regnskapsoppdraget som avviker fra standarden om god regnskapsføringsskikk vil kunne gi grunnlag for ansvar.
Regnskapsførers lojalitetsplikt
Under profesjonsansvaret ligger det også en forpliktelse til å opptre lojalt overfor sin kontraktspart, utover det å utføre oppdraget på en klanderfri måte. Denne omsorgsplikten gjelder der de konkrete forhold i det enkelte tilfelle gir regnskapsføreren en «meget sterk oppfordring» til å melde fra til sin oppdragsgiver, slik Høyesterett har formulert det.
I en dom fra Borgarting lagmannsrett ble det stilt spørsmål om en regnskapsfører burde oppdaget en forfalsket faktura. Retten fant at dersom regnskapsfører faktiske hadde oppdaget forfalskningen ville de hatt en plikt til å melde fra til oppdragsgiver. Det ligger i dette at regnskapsfører ville vært erstatningsansvarlig hvis hun i et slikt tilfelle ikke varslet fra til sin kunde, slik at kunden kunne unngå tap.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn
