Hvitvaskingsloven har som formål å beskytte det finansielle og økonomiske systemet mot alvorlig økonomisk kriminalitet.
Hvitvasking er handlinger som bidrar til å sikre utbyttet fra straffbare handlinger. Dette gjøres enten ved å skjule hvor midlene blir av eller hvem som har rådigheten over midlene, eller å tilsløre at midlene stammer fra kriminelle handlinger, som ran, skatteunndragelse, korrupsjon, innsidehandel, narkotikahandel eller annet.
Poenget er at kriminelle først kan nyte utbyttet av en kriminell handling etter at midlene er integrert i den legale økonomien.
Loven gjelder for «rapporteringspliktige». Disse er definert i loven, og her omfattes revisorer, regnskapsførere, banker, betalings- og finansieringsforetak, eiendomsmeglere og forretningsadvokater.
Finanstilsynet understreker i vedtaket at revisor har en meget viktig rolle i kampen mot hvitvasking.
Kort om sentrale lovkrav
Risikovurdering av egen virksomhet
Alle rapporteringspliktige skal identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking knyttet til sin egen virksomhet. Her skal selskapet identifisere eksterne og interne forhold som utgjør trusler mot virksomheten.
Gjennom en slik prosess skal selskapet forstå hvordan kunder i ulike bransjer og geografiske områder kan utnytte (revisjons-)tjenestene til hvitvasking, og samtidig hvordan mangelfulle rutiner og opplæring av ansatte påvirker den interne risikoen for å bli brukt til hvitvasking.
Rutiner
Rapporteringspliktige skal ha skriftlige rutiner for å sikre at virksomheten håndterer risikoen i virksomheten i tråd med loven. Rutinene skal avpasses etter virksomhetens art, geografi og omfang. Rutinene skal angi hva som skal gjøres og hvordan tiltakene skal gjennomføres.
Kundetiltak
Rapporteringspliktige skal gjennomføre kundetiltak basert på risikovurderingen. Risiko vurderes ut fra kundeforholdets formål, kundemidler og transaksjonenes størrelse, og varigheten av kundeforholdet. Det betyr at hver enkelt kunde skal plasseres når det gjelder angitt risiko, og at kundetiltakene skal avpasses i forhold til den risiko kunden er vurdert å inneha. Kundetiltak skal gjennomføres ved oppstart av kundeforholdet og før gjennomføring av transaksjoner av en viss størrelse, foruten ved mistanke om hvitvasking.
Som del av risikoklassifiseringen skal selskapet avklare eierskaps- og kontrollstrukturen hos kunde, og også innhente opplysninger om hvem som er reelle rettighetshavere i kunden.
Nærmere om vedtakene
Finanstilsynet har oppsummert med at revisjonsselskapene har brutt hvitvaskingsregelverket og at det er grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr.
I vedtaket til begge selskapene har Finanstilsynet lagt til grunn at selskapenes virksomhetsinnrettede risikovurdering var mangelfull på tilsynstidspunktet. Begge selskapene opererer for en betydelig del innen bransjer som blir ansett som høyrisikobransjer, i tråd med Nasjonal risikovurdering. Videre har begge selskapene en spredt geografisk dekning, både nasjonalt og ved en tilknytning til et stort internasjonalt nettverk.
I vedtaket rettet mot det ene revisjonsselskapet skriver Finanstilsynet:
«Siden plikten til å gjennomføre en virksomhetsinnrettet risikovurdering har vært gjeldende siden oktober 2018 og tatt i betraktning revisjonsselskapets størrelse, det store antall kunder i risikobransjer og selskapets geografisk omfattende virksomhet, mener Finanstilsynet at bruddet er alvorlig.»
Videre har Finanstilsynet lagt til grunn at selskapenes rutiner var mangelfulle, i tillegg til at rutinene var brutt på flere områder. Dette gjaldt blant annet rutiner for identifisering av reelle rettighetshavere, kontroll med eierskaps- og kontrollstruktur hos kundene og i forhold til kundetiltak og risikoplassering av kunder.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
På dette grunnlag vedtok Finanstilsynet å ilegge overtredelsesgebyr. Finanstilsynet la vekt på det er påpekt brudd på sentrale bestemmelser som har vært kjent over lengre tid, sammen med selskapenes omfattende virksomhet og utbredelse.
I vedtaket rettet mot det andre revisjonsselskapet heter det:
«De avdekkede forhold viser etter Finanstilsynets oppfatning en gjennomgående svikt i revisjonsselskapets etterlevelse av hvitvaskingsregelverket».
Revisjonsselskapene har 3 ukers frist til å innlevere klage over vedtakene som er fattet.
Avsluttende merknader
Vedtakene er ikke overraskende lesing. Finanstilsynet har over tid varslet tilsyn og kontroll med rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Gebyrnivået er også i tråd med den praksis som har etablert seg.
Vedtakene gir en klar og tydelig oppfordring til alle innenfor dette området om å arbeide systematisk med sine kundeforhold og interne rutiner. Det er helt sentralt for en regnskapsfører, revisor eller andre rapporteringspliktige å sikre at man har gode verktøy til dette arbeidet.
Sticos Oversikt ivaretar krav til kundekontroll iht. Hvitvaskingsloven gjennom ID-kontroll, identifisering av reelle rettighetshavere og registrering av PEP og aksjonærer. Les mer om Sticos Oversikt og book en uforpliktende gjennomgang.
