Skattemeldingen for inntektsåret 2022 blir tilgjengelig i siste halvdel av mars eller i begynnelsen av april for personlige skattytere. Du får beskjed når skattemeldingen din er tilgjengelig. De fleste mottar et e-postvarsel. De som ikke har registrert elektroniske kontaktopplysninger hos Skatteetaten, er ikke elektroniske brukere og mottar skattemeldingen på papir.
I denne artikkelen får du vite mer om:
- Nytt i år
- Enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 kroner
- Leveringsfrister for skattemeldingen 2022
- Utenlandske arbeidstakere
- Søknad om utsettelse med å levere skattemeldingen
- Tvangsmulkt ved for sen levering av skattemeldingen
- Tilleggsforskudd
- Når kommer skattepengene?
- Klagefrister
- Rentesatser på tilgodebeløp, restskatt og resterende skatt
- Betalingsfrister for restskatt
- Aksjeinntekter personlige
- Aksjeinntekter selskap
Fant du ikke det du lette etter? I Sticos Oppslag finner du alltid oppdatert informasjon knyttet til skattemeldingen og skattereglene.
Nytt i år
Alle enkeltpersonforetak skal nå bruke den nye skattemeldingen. Målet er at det skal bli enklere og mer effektivt å levere riktige opplysninger med bedre kvalitet.
Mange selskap vil også kunne bruke den nye skattemeldingen. Den skal leveres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det er systemet du bruker som avgjør om du kan bruke den nye eller gamle skattemeldingen.
I likhet med skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister, er alle skjemaer fjernet. For næringsdrivende er skjemaene erstattet med temaområder og næringsspesifikasjon. Den nye løsningen skal redusere tidsbruken og heve kvaliteten på innsendte opplysninger.
- Alle næringsoppgaver og vedleggsskjemaer erstattes med en næringsspesifikasjon som legges ved skattemeldingen.
- Næringsspesifikasjonen får en ny struktur og opplysninger som naturlig hører sammen er samlet.
- Personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan velge om de vil levere skattemelding og næringsspesifikasjon på skatteetaten.no eller fra et regnskaps- eller årsoppgjørsprogram. Det er noen unntak til dette, for eksempel de som har regnskapsplikt, revisjonsplikt eller krever fradrag for forskning og utvikling som må levere fra regnskaps- eller årsoppgjørsprogram. Det kan i mange tilfeller være lurt å levere via et regnskaps- eller årsoppgjørsprogram.
- Så langt det er praktisk mulig, vil Skatteetaten gjenbruke den informasjonen de allerede har. På den måten slipper næringsdrivende å sende inn samme informasjon flere ganger.
- En ny valideringstjeneste gir umiddelbar tilbakemelding ved ulogiske tall og differanser i skattemeldingen. På den måten kan feil rettes før innsending.
- Innsending av skattemelding fra regnskaps- eller årsoppgjørsprogram vil være tettere integrert mot Skatteetatens systemer og vil gi direkte tilbakemeldinger på kvalitet og innhold.
Det er ikke alle selskaper som kan bruke den nye skattemeldingen allerede i 2023.
Disse selskapene må vente litt til:
- Utenlandske selskaper
- Kraft
- Rederi
- Petroleum
- NOKUS
- Samvirkeforetak
Du finner mer informasjon på skatteetatens nettside: Ny skattemelding for næringsdrivende
Enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 kroner
Når næringsspesifikasjonen åpnes for første gang, blir det stilt noen spørsmål. Et av disse er om enkeltpersonforetaket har driftsinntekter over 50 000 kroner. Om det svares nei på dette, får du en enkel næringsspesifikasjon som er tilpasset deg.
Leveringsfrister
Frist for levering av skattemelding for lønnstakere og pensjonister er 30. april 2023. Det er ikke nødvendig å levere skattemelding der de forhåndsutfylte opplysningene er fullstendige og korrekte (leveringsfritak). Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du benytter deg av leveringsfritak, vil du tidligst motta skatteoppgjøret i juni. Du må levere den nye skattemeldingen for å ha mulighet til å få skatteoppgjøret tidligere enn juni.
Innleveringsfristen av skattemeldingen for selvstendig næringsdrivende er 31. mai 2023, og de kan kun levere elektronisk. Skattemeldinger som leveres på papir vil bli ansett som ikke levert.
Deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. hvor selskapet leverer selskapsmelding elektronisk med frist 31. mai har samme leveringsfrist som selskapet (dvs. 31. mai).
For ektefeller gjelder fristen for å levere skattemelding særskilt for hver av dem. Dersom ektefellene har forskjellige frister for levering av skattemelding, og de har behov for å samordne skattemeldingene, er det likevel ikke nødvendig å søke om utsettelse for den av ektefellene som egentlig har ordinær frist 30. april. Da vil fristen for begge ektefellene være 31. mai.
Selskap (AS, ASA, SA, mm., bortsett fra oljeselskap) har frist 31. mai. Skattemeldingen må leveres elektronisk. Det er ikke anledning til å levere slik skattemelding på papir.
Utenlandske arbeidstakere
Utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold i Norge må levere skattemeldingen for å oppfylle opplysningsplikten om egne forhold. Blant annet må de gi opplysninger om hvor lenge de har oppholdt seg i Norge .
Søknad om utsettelse med å levere skattemeldingen
Skattekontoret skal gi utsettelse når skattyteren i skriftlig søknad godtgjør at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere skattemelding med vedlegg innen fristen. Søknad om utsettelse gjøres enklest via Altinn.
Alle næringsdrivende kan søke elektronisk om utsettelse for innlevering av skattemeldingen ved å levere RF-1114. Skjema for søknad om utsatt frist for inntektsåret 2022 er tilgjengelig frem til og med søknadsfristen 31. mai.
Revisor/regnskapsfører kan søke om en måneds utsettelse for en mindre andel av sine klienter, ved å benytte RF-1113. Søknaden må gjelde navngitte skattytere.
Nye næringsdrivende og nye deltakere i ANS/DA som har mottatt skattemelding for lønnstakere / pensjonister, bør søke om utsettelse innen 30. april 2023. Skatteetaten anmoder om at dette gjøres selv om fristen for næringsdrivende er 31. mai.
Lønnstakere og pensjonister kan søke om inntil 1 måneds utsettelse for innlevering av skattemeldingen. Utsettelse med innlevering av skattemeldingen gis ikke utover 31.05.2022. Ved elektronisk søknad om utsatt frist for å levere skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister benyttes skjema RF-1115. Frist for å søke om utsatt frist for levering av skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister er 30.04.2023.
Tvangsmulkt ved for sen levering av skattemeldingen
Den som har plikt til å levere skattemelding, men som leverer for sent, skal ikke lenger ilegges forsinkelsesavgift. Skattemyndighetene kan isteden ilegge skattyteren tvangsmulkt når skattemeldingen ikke innleveres innen de fastsatte fristene.
Manglende levering av skattemelding eller åpenbare feil i selvangivelsen vil være et område hvor det kan bli gitt tvangsmulkt. Tvangsmulkten skal utgjøre kr 621,50 pr. dag (et halvt rettsgebyr). Tvangsmulkten løper fra den dagen som fastsettes i vedtak om tvangsmulkt og løper frem til skattyter har oppfylt sin opplysningsplikt.
Tilleggsforskudd
Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd for å unngå rentebelastning er 31. mai. Fristen gjelder både lønnstakere, pensjonister, selvstendig næringsdrivende og selskaper.
Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd påvirkes ikke av utsatt frist for å levere skattemeldingen etter søknad. Betaling etter 31. mai vil ikke bli tatt hensyn til ved endelig skatteavregning når det gjelder renteberegningen.
Når kommer skattepengene?
De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret sitt i løpet av april, mai og juni hvert år. Siste skatteoppgjør før sommeren er 29. juni. Det er bare de som har penger til gode som får skatteoppgjøret i april og mai. Skatteoppgjør med restskatt sendes ut fra juni.
Hvis du ikke får skatteoppgjøret ditt innen 29. juni er neste mulighet 16. august. Deretter er det løpende oppgjør frem til alle har mottatt sine skatteoppgjør, senest slutten av november.
Det kan være flere årsaker til at du ikke har fått oppgjøret ditt. For eksempel:
- Du leverte skattemeldingen etter 30. april.
- Du leverte skattemeldingen på papir.
- Du er næringsdrivende eller gift med en næringsdrivende.
- Du søkte om utsettelse.
- Du er tatt ut til tilfeldig kontroll.
Skatteetaten sender melding når din skattemelding er ferdigbehandlet og ditt skatteoppgjør er klart. Har du penger til gode, utbetales disse kort tid etter at skatteoppgjøret ditt er klart, ofte samme dag.
Klagefrister
Egenretting
Skattyters eller trekkpliktiges egen fastsetting av skattegrunnlaget kan ikke påklages. Til gjengjeld har skattytere og trekkpliktige rett til å selv endre sin tidligere fastsetting, jf. Skatteforvaltningsloven § 9-4. Endringer foretas ved å sende inn endringsmelding til skattekontoret. Endringsmeldingen må være kommet fram til skattekontoret senest 3 år etter at fristen for levering av skattemeldingen utløpte. Lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende leverer endringsmelding ved å sende inn skjema RF-1366 (kan kun leveres elektronisk). Se også Skatteetatens veiviser Klage på formues- og inntektsskatt.
Klage
Klage på fastsettingen er først og fremst aktuelt når skattemyndighetene har førhøyet/endret skattegrunnlaget.
Klagefristen er 6 uker, beregnet med utgangspunkt i datoen skatteoppgjøret ble sendt ut. Klage på fastsettingen kan sendes via Altinn på skjema RF-1364.
Er klagefristen oversittet har man ikke rett til å få klagen behandlet. Det samme gjelder dersom fastsettingen er gjort ved skjønn. Det kan imidlertid anmodes om at skattekontoret behandler klagen. En slik anmodning skal begrunnes. Ved vurderingen om klagen skal behandles skal det blant annet tas hensyn til spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som er gått.
Rentesatser på tilgodebeløp, restskatt og resterende skatt
Personlige skattytere
Rentetillegget på restskatt for personlig skattyter (lønnstakere og pensjonister) er 2,15 prosent per år, beregnet fra 1. juli 2022 til forfall første termin restskatt i 2023.
Ved for mye innbetalt utskrevet forskuddsskatt og forskuddstrekk innbetalt innen utgangen av inntektsåret, er rentegodtgjørelsen 2,15 prosent per år av det som er for mye innbetalt, beregnet fra 1. juli 2022 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter i 2023.
Ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i året etter inntektsåret og senest 31. mai, godtgjøres renter med 2,15 prosent per år fra 31. mai 2023 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter
Selskap
Rentetillegget på restskatt for upersonlige skattytere (aksjeselskap m.v.) er 2,15 prosent per år, beregnet fra 15. mars 2023 og frem til forfall for restskatten.
Ved for mye innbetalt forskudd på skatt innbetalt senest 31. mai, er rentegodtgjørelsen 2,15 prosent per år av det som er for mye innbetalt, beregnet fra 15. mars 2023 og frem til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
Betalingsfrister for restskatt
Forfall for betaling av restskatt for personlige skattytere tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt ut, men likevel tidligst 20. august:
- Frist for betaling av restskatt første termin, juni-oppgjøret, er dermed 21. August (mandag) Restskatt over 1 000 kroner blir delt i to terminer.
- Fristen for andre termin er fem uker etter første forfall, det vil si 25. September (mandag).
Siste ordinære skatteoppgjør sendes ut i slutten av november 2023. For de som mottar skatteoppgjøret må restskatten betales hhv. 3 og 8 uker etter at skatteoppgjøret er sendt til skattyter.
Restskatten for upersonlige skattytere forfaller til betaling kun i én termin tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt til selskapet.
Aktuelle nettkurs for deg som jobber med skattemelding og årsavslutning:
Aksjeinntekter - personlige
Elektronisk skattemelding i nytt format
Alle personlige skattepliktige får den elektroniske skattemeldingen i nytt format for inntektsåret 2022. Skattemeldingen er temabasert og ikke skjemabasert, med tema og undertema. F.eks. "Finans" som tema og "Aksjer – norske aksjer og aksjer på Oslo Børs" og "Utenlandske aksjer" som undertema. I skattemelding i nytt format vil det ikke være postnumre slik som tidligere, men ett "kort" (egne opplysninger) for hvert selskap.
Skattemessig oppjustering av aksjeinntekter og skjermingsrente
- Oppjustering av skattepliktige aksjeinntekter etter skjermingsfradrag
- Skatten på alminnelig inntekt er 22 prosent for inntektsåret 2022. Aksjeinntekter skal oppjusteres med en faktor på 1,6 til og med 5. oktober 2022. I praksis betyr dette at effektiv skattesats er 35,2 prosent. (22 prosent x 1,6).
- Fra og med 6. oktober 2022 skal eierinntekter oppjusteres med en faktor på 1,72. Reell skattesats er da 37,84 prosent (22 prosent x 1,72). Den forhøyede oppjusteringsfaktoren skal gjelde for utbytte, og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022.
- For 2022 så har eierskatten økt til 35,2/37,84 prosent, selv om skatt på alminnelig inntekt ikke er nedjustert. Dette medfører at marginalskatten for 2022, når man ser selskap og aksjonær under ett, har økt.
- Oppjusteringen skjer maskinelt ved skatteberegningen
- Skjermingsrenten for 2022 er 1,7 prosent.
Aksjeinntekter - selskap
Selskap som leverer skattemelding i nytt format, skal ikke bruke vedleggsskjemaer når de leverer ny skattemelding. Selskaper med gevinst, tap, utbytte på aksjer og andre finansielle produkter som leverer i gammelt format, må legge ved skjema RF-1359. Skjemaet skal leveres uavhengig av om de er innenfor eller utenfor fritaksmetoden.
Aksjetransaksjoner som både er omfattet av fritaksmetoden og står oppført i Skatteetatens aksjeoppgave RF-1088S, er det ikke nødvendig å opplyse om i dette skjemaet (RF-1359). Unntaket gjelder imidlertid ikke for aksjetransaksjoner som står i Skatteetatens aksjeoppgave RF-1088S og som ikke er omfattet av fritaksmetoden, for eksempel transaksjoner i selskap hjemmehørende utenfor EØS registrert på Oslo Børs (dette må inn i RF-1359).
Mer informasjon om den nye skattemeldingen og annen aktuell informasjon om skattereglene finner du i Sticos Oppslag.