Statsbudsjettet 2024

Skatt:

Inntektsskatt for personer

• Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent prisjusteres fra 7 700 til 8 000 kroner.
• Finnmarksfradraget økes fra 20 550 kroner til 30 000 kroner. Dette kommer skattytere i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms til gode. Samtidig blir skattesatsen i trinn 3 lik i tiltakssonen som i resten av landet.
• Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen.
  Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, samtidig som trinnskattesatsene på inntekt over 670 000 kroner økes med 0,1 prosentenhet. Det gir lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kroner og uendret marginalskatt på inntekt over dette.
• Det foreslås å lempe på kravet til utseilt distanse på 30 nautiske mil i sjøfolkfradraget. Sjøfolk som seiler i kystfart og har avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord vil også få rett til fradrag.
• Maksimalt fradrag for pensjonsinntekt og innslagspunktene for nedtrapping justeres med pensjonsvekst.
• Personfradraget fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.
• Kilometersatsen for reisefradrag økes fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløpet fra 14 400 til 14 950 kroner.
• Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.
• Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, foreslås økt fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
• Trinnskatt: Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet. Satsen i trinn 3 i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes. Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker med forventet lønnsvekst. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis 670 000 kroner og 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 øker med forventet lønnsvekst.

Formueskatt

• Primærbolig verdsettes i formuesskatten til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den verdien som overstiger 10 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår at disse verdiene holdes uendret i 2024.

Næringsbeskatning

• Det foreslås å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.
• Den høyere satsen for avskrivning av elvarebiler på 30 prosent videreføres ikke. Fra 2024 vil satsen følge den alminnelige satsen for varebiler, som er 24 prosent.
• Regjeringen foreslår å endre reglene for skattefri omorganisering ved å lovfeste tre typetilfeller fra skattefritakspraksis. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Endringene er forenklende og gir bedre forutsigbarhet for næringslivet.
• Det foreslås at det innføres skatteplikt for utenlandske selskap som utvinner havbunnsmineraler, utnytter fornybare energiressurser (havvind mv.) eller utøver CO2-håndtering (transport, fangst og lagring) på norsk kontinentalsokkel.
  
  Selskapene skal skattlegges etter de alminnelige reglene i skatteloven.
• Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene. Dette vil ikke gjelde Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
• Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Reglene skal gjelde for konsern med en samlet inntekt på minst 750 millioner euro.
• Som en oppfølgning av jordbruksavtalen, foreslår regjeringen at gevinst ved separat realisasjon av melkekvote ikke skal beregnes inn i personinntekten.
• Regjeringen foreslår to reguleringer for å motvirke to tilpasninger til rentebegrensningsreglene. Den ene reguleringen dreier seg om å motvirke uønsket tilpasning til regelen som avskjærer fradrag for rentekostnader i selskap i konsern, betalt til nærstående part utenfor konsern. Den andre reguleringen dreier seg om å motvirke at selskap omgår regelen om når et konsernbidrag ikke skal påvirke beregningen av fradragsrammen.
• Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
  Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader. Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent
• Havbruk
  Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten for havbruk. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter, som flere aktører også har pekt på.
• Vannkraft
  Regjeringen foreslår å endre industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.
• Privat konsum i selskap er en betegnelse på personlige selskapseieres private bruk av selskapets eiendeler. Regjeringen har tidligere varslet et forslag til særregler for mer effektiv beskatning av privat konsum i selskap. Regjeringen fremmer ikke nå et slikt forslag, men tar sikte på å fremme dette i 2024, med virkning fra 2025.
  
  Privat konsum i selskap skal uansett rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.

Lønn:

Arbeidsgiveravgift

• Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Fribeløpsordningen omfatter arbeidsgivere i sone Ia, sektorunntatte næringer og foretak i økonomiske vanskeligheter.
• Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Regjeringen foreslår å starte utfasingen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.

Trygd:

Foreldrepenger

• Regjeringen foreslår å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ved å forlenge foreldrepengeperioden med 80 prosent inntektsdekning, slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 prosent som ved å velge 100 prosent dekning. Den samlede utbetalingen av foreldrepenger ved valg av 80 prosent inntektsdekning er i dag lavere enn ved valg av 100 prosent. Forslaget innebærer å utvide stønadsperioden ved 80 prosent inntektsdekning med 11 dager. Denne utvidelsen blir lagt til fellesperioden og gjelder barn født etter 1. juli 2024.
• Regjeringen foreslår å utvide fedres selvstendige uttaksrett med to nye uker fra 2. august 2024. Dette innebærer at alle fedre vil ha mulighet til å ta ut totalt 10 foreldrepengeuker uten at det stilles krav om mors aktivitet. For å finansiere utvidelsen med to uker, foreslår regjeringen å redusere nivået på ytelsen til 90 prosent for åtte av disse ti ukene.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner.

Arbeidsrett:

Arbeidslivskriminalitet:

Styrke arbeidet mot useriøsitet i arbeidslivet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med 20 millioner kroner. Regjeringen foreslår at det tverretatlige a-krimsamarbeidet i Innlandet fylke styrkes med 15 millioner kroner. Pengene skal fordeles likt mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og NAV.

Merverdiavgift:

• Avvikling av fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller (hydrogenbaserte elbiler) i merverdiavgiftsloven § 6-8 første ledd fra 1, januar 2024. Dette innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Tilsvarende skal det beregnes merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunkt. Videre skal det beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for denne type kjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Det gis en overgangsregel for leasing av hydrogenbaserte elbiler. Leasing er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet etter inngått leasingavtale er levert til leietakeren før 1. januar 2024. Fritaket gjelder selv om leasingavtalen overføres til ny leietaker.

• Endring av merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd som vil tillate en større andel levende bilder og lyd i publikasjoner som omsettes avgiftsfritt. Konkret innebærer forslaget at kravet om at aviser «i hovedsak» må inneholde tekst og stillbilder, endres til at «en overveiende andel» av innholdet i avisen må være tekst og stillbilder.

  Endringen er generell og vil omfatte alle aviser. Det legges opp til at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2024.

• Fritaket i engangsavgiften og fradragsretten for merverdiavgift på anskaffelse, vedlikehold og drift av terrenggående firehjuls motorsykler (ATV) og snøscootere som benyttes i reindriftsnæringen, utvides til å omfatte også tohjuls terrenggående motorsykler.

• Departementet har utarbeidet et høringsforslag som går ut på å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Endringen innebærer at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong. Dette vil gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.