Selv om dokumentasjonskravene i bokføringsforskriften ikke fullt ut er oppfylt, skal avgiftsmyndighetene likevel foreta en vurdering av om fradragsrett for inngående merverdiavgift kan anses dokumentert.
Hva sier loven?
I følge merverdiavgiftsloven § 15-10 skal inngående merverdiavgift (som kjøper fører til fradrag) være legitimert med bilag. Som bilag regnes det salgsdokumentet som selgeren har utstedt for kjøpet. Dette skal minst inneholde følgende opplysninger:
- nummerering
- dokumentasjonsdato
- angivelse av selger
- angivelse av kjøper
- ytelsens art og omfang
- leveringstidspunkt
- leveringssted
- vederlag
- betalingsforfall
- merverdiavgift og andre avgifter
Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt vil kjøper i utgangspunktet ikke kunne føre merverdiavgift til fradrag. Det er likevel ikke slik at ethvert avvik fra disse vilkårene automatisk vil føre til at fradragsrett blir nektet. For eksempel vil manglende angivelse av forfallsdato ikke ha noen betydning for fradragsretten. Tilsvarende kan angivelse av leveringssted unnlates når dette ikke har betydning for å kunne vurdere transaksjonen. I tillegg skal vi i det følgende komme inn på andre forhold som gjør at fradragsretten fortsatt kan være i behold selv om noen av opplysningene mangler eller er feilaktige.
Det finnes en lang rekke uttalelser og avgjørelser som underbygger de strenge kravene til dokumentasjon av inngående merverdiavgift, men det er også presisert at avgiftsmyndighetene konkret må vurdere om fradragsrett kan innrømmes på tross av mangler ved dokumentasjonen.
Krav til kjøpers aktsomhet
Det gjelder et aktsomhetskrav for kjøper ved fradragsføring av inngående avgift. Avgiftsmyndighetene kan tilbakeføre den inngående avgiften dersom kjøper vet eller i stor grad burde ha visst, at selger ikke var berettiget til å angi merverdiavgift i salgsdokumentet. Et salgsbilag som avviker fra formkravene vil skjerpe kravet til kjøpers aktsomhet.
Få mer kunnskap om temaet med vårt nettkurs: Bokføringslovens krav til dokumentasjon av kjøp og salg.
Feil angivelse av kjøper
Det er praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn den næringsdrivende som skal benytte varen eller tjenesten i avgiftspliktig virksomhet som hovedregel ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Dette vil også gjelde hvor faktura er utstedt til ektefellen eller samboeren til innehaver av enkeltpersonforetak. Den næringsdrivende må i tilfeller hvor det er angitt feil kjøper i salgsdokumentet anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig adressat. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbel fradragsføring.
Dersom anskaffelsen utvilsomt er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten og faren for dobbel fradragsføring ikke er til stede, kan avgiftsmyndighetene likevel etter en konkret vurdering godta fradrag for merverdiavgiften.
Organisasjonsnummer/bokstavene MVA mangler
Kjøper har en utvidet aktsomhetsplikt når fakturaen mangler selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret. Dersom dette ikke er angitt og selger faktisk ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, vil det i forhold til aktsomhetsplikten ikke være tilstrekkelig at kjøper undersøker med selger om virksomheten er registrert. Dersom kjøper ved utskrift fra Brønnøysundregistrene kan dokumentere at selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret på fakturatidspunktet, kan oppkrevd merverdiavgift likevel fradragsføres.
Dersom selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men likevel fakturerer med merverdiavgift og i tillegg har påført organisasjonsnummer og bokstavene MVA på sin faktura, har kjøper rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift. Dette under forutsetning av at kjøperen er uvitende om at selgeren ikke er registrert.
